Dag 7 - En uke på havet

06.05.2011 kl 12:00 UTC

Posisjon 27.55.49N 52.40.42W

Distanse seilt siste døgn 111 nm*

1358 nm igjen i direktelinje til Horta/Azorene

Vi har i dag vært en uke ute på havet. Underlig. Her har vi akkurat såvidt rukket å gå ombord i båten, heise seilene og seile et lite stykke – og så har plutselig en hel uke flydd avgårde!? Føles som vi dro i går, eller bare for noen timer siden. Bra vi enda har to ukers seilas igjen før vi når land. Sjansen kunne ellers være stor for at vi ikke engang enset at vi var igang med å krysse et verdenshav før det hele var over..

Det har siste døgn vært et fantastisk flott vær her ute på havet. Riktignok ingen seilvind, men når dieseldyret står i lett trav under dørken går det jo litt framover likevel. Sjøen har til tider ligget oljeblank rundt oss. Bare gamle havdønninger duver sakte forbi og får skuta inn i myke behagelige bevegelser. På dagen har solen skint fra nesten skyfri himmel og på natten har stjernene og morilden stått for belysningen. Den smale månesigden var bare på en kort nattvisitt de første mørke timene, men i løpet av overfarten vil den vokse seg full og lyse hele natten. Det kommer til å bli storveies!

Septiktanken stakes opp - Det lukter ikke spesielt godt.

Av praktiske gjøremål har vi værdt nødt til å ta tak i den tette septiktanken (igjen..).  Den har vært tett og full i mange dager. Tidligere botemidler med å pumpe trykk inn i tanken, eller la utslippsventilen stå åpen i grov sjø har ikke hjulpet denne gangen. Det tyntflytende kommer sprutende ut luftehullet hver gang noen har vært på do. Det tyktflytende blir tydeligvis igjen inne i tanken. Og så lenge det er stadig tilførsel av tyktflytende så vil det bare være et tidsspørsmål før hele systemet går i stå...  Utslippsventilen går ut under båten. Vi så derfor ingen annen løsning enn å kaste Benjamin på sjøen med det nyervervede stakebåndet som er innkjøpt med tanke på slike problem. (Vi speidet selvfølgelig først rundt oss om det kunne være noen portugisiske krigsskip i farvannet). Det som fremstår som rolig flatt atlanterhav under fart og med seilene oppe, fremstår på ingen måte som rolig og flatt når seilene rulles inn og farten senkes til null. Båten ruller noe alldeles forfærdelig. Til tross for Benjamins ihærdige forsøk på å få staket opp avløpet nedenfra forble tanken like proppfull. Siste utvei for å løse et slikt problem er å åpne inspeksjonsluken ovenifra. Utfordrende når tanken og lufterørene står fulle oppover - og dønningene får alt til å skvulpe. Vi skal ikke gå i detaljer, men etter flere ruller tørkepapir og et par bøtter "overflow" funker doen og septiktanken skitbra igjen!

Vi spanderte i går på oss den første ferskvannsdusjen på denne overfarten.

*)Vi oppgir nautiske mil i direktelinje mellom dagens og gårdagens posisjon hvis vi da ikke har tatt beviste omveier som lange kryss eller kjørt rundt noe. Siste døgns relativt korte distanse skyldes en time med dotømming (lå stille i sjøen), en time med etterfylling av diesel – medførte 2 nautiske mil bakover i stedet for 5 framover, dette siste måtte til for å få båten rolig nok og med rikltig krenging i sjøen, og 4 timer på østlig kurs før vi etter ny av værmelding tok sjanse på å legge kursen nordøstlig igjen. 111 nautiske mil dette døgnet er altså helt OK.