tirsdag 30. november 2010

Dag 10 - Speilblankt Atlanterhav



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 30.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 16º 07' - Vest; 28º 09'
Seilt distanse siden Las Palmas 1078 nautiske mil

I dag ligger Atlanterhavet speilblankt rundt oss. Vi går for motor sørvestover. Kun svake havdønninger og båten vugger seg framover i 4,5 knop. Sola bryter akkurat gjennom det tynne skydekket over oss og gir oss behagelige 30 varmegrader. Natta er ikke mye kaldere den heller. I går ettermiddag la vi om kursen etterhvert som vinden ble stadig sterkere, bølgene større og seilkursen vår stadig presset nordover av
dreiende vindretning. Har derfor i hele natt seilt skarp kryss rett sørover. Utover natten roet vinden og bølgene seg. Klokken 8 i dag tidlig måtte vi starte motoren. Regner med å gå ett døgn for motor før vi kommer på sørsiden av et lokalt høytrykk vi har rett over oss nå. Der skal det i følge værfilene vi har lastet ned være et snev av passatvind i riktig retning. Klarer vi å jobbe oss ned til 13º nord ser det ut som vinden skal holde seg med grei styrke i lang tid framover, med unntak av en dag mot helgen.

Vi fikk i dag sjekket dieselforbruket vårt ved å etterfylle hovedtanken fra reservekannene. Vi startet fra Las Palmas med breddfull diesletank. Etterfyllingen bekreftet at båten bruker ca 1,6 liter diesel pr time når
vi går for rolig tomgangskjøring som nå, 1700 omdreininger pr minutt og 4,5 knop. Dette betyr at vi har noen flere timer med diesel enn først beregnet. Og holder ikke dieselforrådet så er de psykisk sett bedre å
drive i vindstille i mangel på diesel på andre siden av atlanteren enn her..

Etterfyllingen av diesel ble noe dramatisk. Først falt luftelokket til reservekannen på havet, ingen katastrofe det, men det er jo greit å ha det. I et forsøk på å redde lokket inn igjen gikk fiskesnøret til Aleksander inn i propellen. Hans nye fiskekrok med vaierfortom hadde på det tidspunktet bare fått oppleve 10 minutter i sjøen. Lokket drev avgårde i dønningene og snøret ble dratt inn uten redskap i enden. Trist, det begynner jo å bli lite med dorgeredskap ombord. Etter en liten stund med fortsatt søk etter lokket oppdager vi at den kuttede enden av snøret fortsatt henger fast i seildrevet - med propellen igang  - mirakuløst får vi fisket opp fiskeredskapen igjen! Det lille gule lokket på størrelse med en femkrone fant vi også igjen - mitt ute på
Atlanterhavet i dønningene, drevet avgårde ett godt stykke fra der vi mistet det (greit med kartplotter så vet man akkurat hvor man er og hvor man har vært). Så selv om det ikke så ut som det var vår dag i dag så er
det nok definitivt det likevel!

Ellers har vi hatt ryddedag ombord, Aleksander har kostet cockpiten, Elin har vasket nede og Rolf har etterfylt kjøleboksen breddfull med melk, brus, vann og juice. Når vi går for motor har vi overskudd på strøm. Kjøleboksen er vår største strømforbruker - så nå står den på full styrke og kjøler ned det meste ned til frysepunktet. Så kan vi stille termostaten opp og spare masse strøm når vi kun skal seile i dagevis igjen med begrenset strømproduksjon fra solcellepanel og vindgenerator.

Vi har kun sett en annen båt tidligere idag, nå ser vi ingen. I natt da vi seilte på kryssende kurs med hovedretningen hadde vi derimot flere båter i god synsvidde.

Vi ser nå fram til middag ved solnedgang, idag med mange løse inngredienser. Etterpå blir det mørkt og vi kan se fram til nye nattvakter, kun iført truse og redningsvest.

Livet er bare herlig!

mandag 29. november 2010

Dag 9 - skarp kryss mot Florida!



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 29.11.2010 kl 12:25 UTC:
Nord; 17º 39' - Vest; 27º 28'
Seilt distanse siden Las Palmas 967 nautiske mil

Det ble pringles og cola til middag i går, med bananer til dessert. Skal det spises bananer i dag må det bli med sugerør. De er ikke råtne, bare forferdelig modne. Ikke for det, de fungerte utmerket som bananospålegg påsmurt brødskivene til frokost i dag tidlig. 

Vi har nå i 25 timer seilt skarpt opp mot vinden fra sør-sørvest og nå etterhvert sørvest. Det betyr 25 timer på skrå. Det blir nok å fortsette slik litt til inntil vinden er såpass vest at vi slår sørover igjen uten å gå for mye øst. Vi kurser akkurat nå direkte vestover og nordover ..mot Florida. Når vi utpå ettermiddagen blir presset med kurs for New Foundland bauter vi sørover. Det er ulike oppfatninger her ombord om hvor artig det er å seile slik.

Vi klarer å holde maks 45 grader på sann vind med autopilot uten å miste fart. For øyeblikket seiler vi i 6,5 knop slik. Vi kan gå skarpere på vinden men da må vi håndstyre for ikke å miste fart. Det gidder vi ikke.

Tror vi har vært heldige med rutevalget vårt så langt. Vi har for flere dager siden valgt å gå i sørkant av det meldte lavtrykket som nå er rett nord for oss - akkurat så pass i sørkanten at vi har god kryssevind uten de store bølgene. Vi har nå bølger på ca 1-1,5 meter i tillegg til havdønninger på 3-4 meter. Havdønningene gjør lite ut av seg annet enn å redusere sikten. Skal vi se andre båter i horisonten er vi avhengige av at både vi og den andre båten er på toppen av en dønning samtidig. Vi har heller ikke sett noen av de andre båtene sist døgn, bortsett fra noen sporadiske lanterneblink i det fjerne på natten.

Sist natt var overskyet og tidvis veldig mørk. Det er veldig spesielt å krysse i 6-7 knops fart rett inn i svarte natten og med bølger som spruter inn over baugen. De eneste lysene er morild som skylles over dekk og langs siden av båten og grønnskjæret av styrbord topplanterne som i krengingen lyser ned i sjøen og gjør alt bølgeskum lysegrønt.

To vellvoksne flyvefisk i god sildestørrelse endte i natt sin flyveflukt bak i cocpiteten hos oss. Flyvefisk kommer IKKE til å stå på menylisten her ombord. Til det var den stramme lukten av fiskeslim for uappetittelig.

Vi er ved godt mot og skal i dag satse på noe tyktflytende til middag. Løse inngredienser kommer til å rulle av tallerkenene og suppe kommer til å skvulpe ut. Så det blir nok noe med lapskauskonsistens fra blikkboks.

Ellers så kan det nevnes at vi i dag har 27,8 varmegrader, og en sol som tidvis klarer å vise konturene sine gjennom skydekket.

søndag 28. november 2010

Dag 7 - 8 Fra lite vind til motvind



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 28.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 17º 50,7' - Vest; 25º 20,1'
Seilt distanse siden Las Palmas 828 nautiske mil

Vi har i dag vært nøyaktig en hel uke på havet. Ca 40 nautiske mil sør for oss ligger Kapp Verde-øyene. Vi ser dem ikke i det disige solskinnet vi har nå. Drøyt 500 nautiske mil bak oss ligger Afrikas kyst, og drøye
2000 nautiske mil foran oss ligger St.Lucia i Karribien. Etter våre beregninger ligger vi nå 1-2 dager etter skjema på 21 dagers overseiling. I tillegg er værbildet foran oss ganske rotete utover uken... Vi seiler akkurat nå i skarp kryss opp mot vinden - i vest-sørvestlig retning. Båten blir veldig mye på skrå i slik vind og bølgene mot baugen blir ganske så markante. Værmeldingen sier litt mer av slik vind nærmeste døgn. Heldigvis er vi nybadede og nydusjete etter et atlanterhavsbad i dag tidlig mens sjøen ennå lå speilblank. Dusjen besto av to kopper ferskvann hver for å skylle bort saltvannet fra kroppen.

De to siste dagene har vært preget av lange perioder med veldig lite vind - og heldigvis også lengre perioder med helt grei seilvind. Det er rimelig arbeidsomt å seile i svake vinder. Seilene må justeres hele tiden for å dra maks nytte av de skiftende vindblaffene. Den minst effektive vindretningen med lite vind er vind rett bak fra. Med 3 -4 sekundmeter platt lens beveger båten seg knapt i ett par knop. Samme vind 90º fra siden gir gjerne 5- 6 knop med turbotrimmet gennaker. Det er det siste som har berget en viss fremdrift for oss, og da blir det gjerne at man også seiler enn litt avvikende kurs enn rett på målet. Motor har vi kun brukt når det ikke har vært framdrift i det hele tatt. På en uke nå har vi gått for motor i 20 timer. Det betyr at vi fortsatt har over 100 timer igjen på tankene - og det vil nok komme veldig godt med. Hører på VHF-en at mange båter nå drar innom Kapp Verde og bunkrer mer diesel som en følge av værutsiktene videre framover. Vi skulle gjerne hatt en 100 liter til vi også, men gambler på at vi etterhvert får bedre vind - og hvis ikke så får vi bare ligge å drive til den riktige vinden kommer... Mat og drikke har vi i allefall nok av - men vi har ingen skikkelig julemiddag ombord.

Ellers forløper dagene ombord helt greit. Middagene, nattvaktene (!) og frokosten er blitt de faste holdepunktene i tilværelsen. Været er varmt med 27 grader både i luften og i vannet. Fisket har vi foreløpig stoppet litt opp med. Vi drar opp småfisk stadig vekk, men de store fiskene biter bare på når vi seiler med full seilføring i 6 knop. Det går faretruende mye snøre ut av snella før vi får stoppet båten, noe som må kompenseres med mye brems på snella før de siste 50 meterene av det 500 meter lange snøret tar slutt. Vi har mistet to verdifulle wobblere på den måten nå. Men vi begynner å få god trening i å svinge båten opp i vinden og stoppe den opp når snella hviner. Vi skal nå "lade" opp ei ny havfiskestang med lengre snøre, kraftigere snøre og skikkelig vaierfortom (Aleksander sin julegave fra oss før vi dro fra Las Palmas).

Selv om storfiskene mangler er det ikke noe galt med matstellet. Fredag var det hjemmelaget Pizza, Lørdag var det biff, og i dag blir det nok noe enkelt - eller noe med ingredienser som ikke ruller. Ellers så er vi nå inne i den store bananspisedagen, alle bananer har visst modnet samtidig idag. Heldigvis ble det ikke på samme dag som alle mandarinene modnet - det var i går.

Vi jobber oss videre vestover og det er ingen sure miner ombord. Alle ønsker vi nå å finne den berømmelige passatvinden som skal kunne frakte oss framover med litt beineren båt og med klukking rundt baugen i stedet for stampende sjøsprut.

Ha en fin førstesøndagiadventsdag alle sammen. Adventsstjerne glemte vi å ta med oss, og adventslysestaken vil ikke kunne holde seg på bordet i dag. Det blir nok heller å se på alle de tusen adventsstjernene som daglig tennes under nattevaktene istedenfor. Ikke noen dårlig adventsstemning det!

fredag 26. november 2010

Dag 6 - Dupper fortsatt avgårde



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 26.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 19 grader 40,1 minutter - Vest; 21 grader 55,7 minutter
Seilt distanse siste døgn; 105 nautiske mil

Roen har senket seg ombord. På mange måter. Sjøen har vært rolig hele tiden. Vinden er til tider alt for rolig. Aleksander sitter rolig og leser. Elin ligger rolig henslengt på akterbenken med Ipoden på øret. Rolf sitter rolig og venter på neste vindblaff som må samles opp i seilene for å få litt framdrift. VHF-radioen har også stilnet av. De andre norske (prate-) båtene har kommet ut av radiorekkevidde for oss, og vi har kommet så langt fra Afrikas kyst at vi slipper å høre på musikk og skitprating på kanal 16 og 77 hele natten. Meget dårlig radiodisiplin i Afrika - virker som noen har skaffet seg VHF og kjører sine egne ptateprogrammer over VHF-nettet.

Det er allikevel utrolig hvor fort tiden snegler seg av gårde når det er så rolig som nå. Plutselig er dagen omme og vi får nesten ikke tid til å lage middag engang før mørket ramler på i løpet av 20 minutters tid i
halv syvtiden.

Slik det ser ut nå kan nok denne overfarten ta litt tid. For det første er det lite vind, for det andre ser det ut til at vi må lengre sør enn først antatt før vi får stødig vind vestover. I slutten av helga meldes det motvind og etterpå det en periode med ingen vind. Foreløpig beskymrer det oss lite. Vi får ta dagene og vindene som de kommer. Vår seilingsstrategi er å benytte de vindene som til enhver tid er til å avansere mest mulig sør og deretter mest mulig vest. Vindtrekket har i dag dreid i mer nordlig retning (fra nordvest i går), og det medfører at vi i dag har fått satt turboseilet vårt igjen (gennakeren). Det er faktisk et meget effektivt seil. Med det kan vi under gunstige forhold seile fortere enn vinden blåser. I fem knops vindhastighet kan vi faktisk sløre i 6 knops båtfart. Det benytter vi oss av nå.

Vi har nå ca kurs vest for Kapp Verde-øyene. Håper å komme oss godt vest for denne øygruppen. Vi har hverken detaljerte papirkart eller elektroniske kart for de kystnære områdene der - så det tryggeste vil være å seile forbi i god avstand.

Ellers så har det blitt veldig varmt - døgnet rundt. Sist natt trengte ingen av oss mer enn T-skjorte på over-kroppen under nattvaktene. Det er nok tid for å stuve vekk fleecegenserne.

Takk til dere som har sendt meldinger siste døgn - vi setter stor pris på alle meldinger og oppdateringer vi får! Vi ser for øyeblikket ingen andre båter rundt oss, bare blått hav, 360 grader horisont, en tropehimmel full av skydotter - og delfiner - til tider mange delfiner.

Det er med andre ord veldig rolig her ..og det må for all del ikke forveksles med ensformig..

God helg alle sammen!

torsdag 25. november 2010

Dag 5 - Periodevis blankt hav og vindstille

Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 25.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 20 grader 54,3 minutter - Vest; 20 grader 11,1 minutter
Seilt distanse siste døgn; 105 nautiske mil

Rolige vinder også i dag. Seiler i ca 3 sekundmeter vind forenom tvers. Gjør bare 3-4 knop. Flatt hav og disig solskinn i dag. Det har siste døgn vært perioder med så lite vind at vi tidvis har valgt å gå for
motor, totalt 9 timer tilsammen. De fleste båtene i området går for
motor innimellom, noe som er fullt tillat, men det regnes tilleggstid når sluttresultatene etter seilasen skal gjøres opp. Men vi seiler ikke
denne regattaen med tanke på resultater. Vi seiler på tur, men må tilstå at man blir litt grepet av konkurranseinnstinkt med så mange seilbåter på havet samtidig. Vill jo liksom ikke komme sist i havn.

Akkurat nå ser det ut til at denne seilasen kan ta noe lengre tid for alle pga det rolige været. Det er merkbart varmere og klammere i luften nå. Til og med siste natt var varm - og klam.

Det er utrolig fint med nattevakter under slike forhold; fullmåne, stjerneblankt, flatt hav og lydbok/musikk på øret. ..og av og til kommer det delfiner innom også på nattlige besøk. Ingen problemer med å få nestemann på nattvakt under slike forhold - selv om klokken er 12, 3 eller 6 på natten. Men så er det ingen som skal på arbeid klokken 8 om morgenen heller. Vi har felles frokost ca klokken 9 om morgenen. Vi begynner å komme i en god døgngjenge nå.

Foruten de periodevise besøkene av delfiner så har vi observert hvaler, sett mange havskilpadder og dratt opp den første gullglinsende doradaen.


Hilsen alle oss her ute på havet.

onsdag 24. november 2010

Dag 4 - Rolig og fin dag på havet

Posisjon 24.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 22 grader 27,4 minutter - Vest; 19 grader 13,15 minutter
Seilt distanse siste døgn; 130 nautiske mil

Etter en fin nattseilas i 6-7 knop i fullmånelys og for gennaker (joda,
gennaker om natten strider mot det jeg skrev i går) har nå vinden løyet
til kun 2-3 sekundmeter og vi beveger oss bare i noen få knop framover.
Bølgene er borte, sola skinner fra skyfri himmel og gir oss 25 svale
varmegrader på dekk. Vi lider altså ingen nød.

Det er bemerkelsesverdig mye å fylle tiden med på båt. Vi har enda ikke
fått tid til å åpne en bok. Hovedaktivitetene er rorvakt, matlaging og
nattesøvn. Tilleggsaktivitetene er seiltrimming, småfiksing, koppvask,
søppelvasking (!), prating eller bare det å se utover havet og ikke
gjøre noenting.

Vaktene har vi delt opp slik at vi er 3 timer på vakt hver. Det gir 3
timer på og seks timer av under normale forhold. Døgnet rundt. Vakt er
ikke noe annet enn å ha ansvaret for at det kastes et blikk på
omgivelsene med gjevne mellomrom og at Bjarne (autopiloten) holdes med
selskap i tilfelle han skulle finne på noe tull - det er det heldigvis
veldig skjelden han gjør.

Eneste praktiske utfordring så langt er at bølger, vind og
seilbevegelser sliter voldsomt på enkelte tau. Dette krever en del
justeringer av blokker og skjøtepunkt. Den største slitasjen er framme i
gennakerstaken som vi har montert framme i baugen. Her har
gennakernedhalet nesten blitt gnagd tvert av flere ganger allerede.
Foreløpig har vi kuttet bort den slitte enden, men en halv meter tau
hver dag kan vi ikke fortsette å kappe bort - da er tauet for kort
allerede før denne uken er omme. Har forsøkt å beskytte med tape og
vannslange rundt tauet men det gnages like fullt. Har nå smurt inn
tauenden med grease og håper det hjelper. Gennakeren er det viktigste
seilet vi har mht god fremdrift så det må vi holde igang.

I dag ser vi bare ett par båter i horisonten rundt oss. Slår vi på
radaren ser vi riktignok at det er mange flere båter både foran, bak og
på sidene. Men radaren ser lengre enn øyene våre.

I dag blir det nok avansert middag ettersom sjøen er så rolig. I går
hadde vi bare hvitløkstekt svinefilet med ris og sursøt saus. Skal nå
etterpå slenge ut dorgesnøret og se om vi får noe fisk. Det rapporteres
over VHF fra de andre norske båtene i området at det stadig trekkes opp
doradoer.

Takk til dere alle kjente og ukjente som har sendt iridium
teksmeldinger. Kjempeartig med livstegn og tilbakemeldinger utenifra -
så fortsett å sende meldinger!

Dag 4 - Rolig og fin dag på havet



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 24.11.2010 kl 12:00 UTC:
Nord; 22 grader 27,4 minutter - Vest; 19 grader 13,15 minutter
Seilt distanse siste døgn; 130 nautiske mil

Etter en fin nattseilas i 6-7 knop i fullmånelys og for gennaker (joda, gennaker om natten strider mot det jeg skrev i går) har nå vinden løyet til kun 2-3 sekundmeter og vi beveger oss bare i noen få knop framover. Bølgene er borte, sola skinner fra skyfri himmel og gir oss 25 svale varmegrader på dekk. Vi lider altså ingen nød.

Det er bemerkelsesverdig mye å fylle tiden med på båt. Vi har enda ikke fått tid til å åpne en bok. Hovedaktivitetene er rorvakt, matlaging og nattesøvn. Tilleggsaktivitetene er seiltrimming, småfiksing, oppvask, søppelvasking (!), prating eller bare det å se utover havet og ikke gjøre noenting.

Vaktene har vi delt opp slik at vi er 3 timer på vakt hver. Det gir 3 timer på og seks timer av under normale forhold. Døgnet rundt. Vakt er ikke noe annet enn å ha ansvaret for at det kastes et blikk på omgivelsene med gjevne mellomrom og at Bjarne (autopiloten) holdes med selskap i tilfelle han skulle finne på noe tull - det er det heldigvis veldig skjelden han gjør.

Eneste praktiske utfordring så langt er at bølger, vind og seilbevegelser sliter voldsomt på enkelte tau. Dette krever en del justeringer av blokker og skjøtepunkt. Den største slitasjen er framme i gennakerstaken som vi har montert framme i baugen. Her har gennakernedhalet nesten blitt gnagd tvert av flere ganger allerede. Foreløpig har vi kuttet bort den slitte enden, men en halv meter tau hver dag kan vi ikke fortsette å kappe bort - da er tauet for kort allerede før denne uken er omme. Har forsøkt å beskytte med tape og vannslange rundt tauet men det gnages like fullt. Har nå smurt inn tauenden med grease og håper det hjelper. Gennakeren er det viktigste seilet vi har mht god fremdrift så det må vi holde igang.

I dag ser vi bare ett par båter i horisonten rundt oss. Slår vi på radaren ser vi riktignok at det er mange flere båter både foran, bak og på sidene. Men radaren ser lengre enn øyene våre. I dag blir det nok avansert middag ettersom sjøen er så rolig. I går hadde vi bare hvitløkstekt svinefilet med ris og sursøt saus.
Skal nå etterpå slenge ut dorgesnøret og se om vi får noe fisk. Det rapporteres over VHF fra de andre norske båtene i området at det stadig trekkes opp doradoer.

Takk til dere alle kjente og ukjente som har sendt iridium teksmeldinger. Kjempeartig med livstegn og tilbakemeldinger utenifra - så fortsett å sende meldinger!

tirsdag 23. november 2010

Atlanterhavet dag 3



Sendt fra Satelitttelefon;

Posisjon 23.11.2010 kl 12:15 UTC:
Nord; 24 grader 20,4 minutter - Vest; 17 grader 49,7 minutter

Vi går i dag inn i vårt tredje døgn på overfarten og alt er kjempebra ombord. Ingen er sjøsyke og alle er blide. Vi seiler nå en sør-sørvestlig kurs mot Kapp Verde-øyene. Tanken er å seile sørover til vi finner de stødige passatvindene som skal dra rett vest over Atlanterhavet. På værkartene våre nå er passaten så langt sør som ved 17 grader nord. Altså enda noen dagsseilaser herfra.

Seilasen fram til nå har gått kjempefint. Litt rolig vind første og andre dag; 5 - 8 sekundmeter medvind. Men med fullt storseil og gennaker ute har vi likevel klart å holde god fart. Gennakeren er ett fargesprakende seil på ca 90 kvadratmeter som drar båten veldig godt i lette vinder. For sikkerhets skyld tar vi ned genakeren og ruller ut genoaen om natten. Gennakeren er det eneste seilet vi må ut på framdekket for å sette eller ta ned. De resterende seilene håndterer vi fullt og helt fra cocpiten bak i båten. Det er en langt tryggere
seilhåndtering i mørket om det plutselig skulle blåse opp.

I dag blåser det litt friskere; 8- 11 sekundmeter, så vi seiler kun for vanlige seil i ca 7 knops fart. Solen skinner og det er 25 graders shortsvær på dagene. På nettene må vi fortsatt trekke på oss treningsbuksa og fleecegenseren - men det er vel forhåpentligvis bare inntil videre.. Bølgene har så langt vært veldig snille. Båten dupper og gjynger i sjøene, men det er bare kosebølger å regne. De er bare litt utfordrende når vi skal lage mat i byssa. Alt ruller - selv om det ikke er rundt. Men vi har kjøpt inn masse antiskliduk og komfyren henger uansett tverrskips vanrett i sine opphengskroker - så det er ingen problemer med matstellet. Snart blir dette den naturlige måten for oss å tilberede mat på.

I dag ser vi kun tre andre båter i horisonten rundt oss - så det begynner å bli litt spredning på de 250 båtene som sto på startstreken. Dere der hjemme med internettforbindelse har faktisk bedre muligheter
enn oss å se hvordan de forskjellige båtene ligger an. Alle båter "trackes" og legges ut på http://www.worldcruising.com/ sine nettsider (yellowbrick-tracking). Vi har startnummer 246. Vi takker Sigve for å ha oppdatert oss om vår status via internett og Iridium sms. Vi håper flere vil sende oss sms-meldinger via denne tjenesten som er veldig enkel og helt gratis for alle å bruke - se hvordan det gjøres under fanen "kontakt oss" øverst på bloggsiden vår. Vi vil sette stor pris på alle meldinger. Dette er faktisk vår eneste kilde til livstegn fra sivilisasjon og fastland i mange uker framover (bortsett fra de værmeldingene vi laster ned, diverse rapporter fra regattakontrollen).

Vi skal følge opp med nye rapporter om hvordan livet utarter seg her ombord i ukene framover. Følg med - plutsdelig oppdaterer vi med en ny blogg.

Hilsen oss alle tre utenfor Afrikas kyst!

søndag 21. november 2010

Vi er underveis!

Sendt fra mobiltelefon;


Vi er underveis! Den andre siden av Atlanterhavet er neste stopp. Starten fra Las Palmas gikk greit med 250 båter på startlinjen samtidig. Vi mistet riktignok en halvtime på hovedfeltet da vi etter en stund skulle heise gennakeren. Den tvinnet seg i genoan og forstaget - det ble veldig mye plunder å få den løs. Men nå er alt i orden og vi seiler i drøye 6 knop med full gennaker i 5-6 sekundmeter vind fra NØ.

Regner med at i løpet av et par dager er alle båter spredd ut av synsvidde for hverandre. Vi konstaterer med glede at skuta vår seiler meget bra til tross for flere tonn ekstra last ombord - noe de andre båtene selvsagt også har. I vinden som er nå seiler vi faktisk forbi langt større båter. Ser lovende ut. ..og så har vi lært veldig tidlig på overfarten at vi kun skal håndtere ett forseil om gangen..

Føles veldig godt å være på havet igjen. Alle ombord virker lette og glade til sinns. ..og Kanariøyene forsvinner snart bak oss..

Ship O'hoy!

Da dar vi til havs i tre uker!

Aleksander, Elin og Rolf rett før start

 
I dag legger vi ut på en tre ukers seilas over Atlanterhavet; fra Las Palmas på Gran Canaria til St. Lucia i Karibien. Vi beregner 21 dager. Det kan bli noen dager mere og det kan bli noen dager mindre. Uansett det blir det lengste seilstrekket vi noen sinne har gjort og det blir omtrent det samme seilstrekket som Columbus tok i 1492.

Vi anser å være vel forberedt, men det kan alltids dukke opp overraskelser underveis. Uansett er det spennende å legge ut på en slik etappe. Været de første dagene meldes å være bra. Vi kommer til å seile sørover mot Kapp Verde øyene de første dagene. Det kan etter noen dager være fare for for lite vind pga ett høytrykk i området. Vi har med bare 230 liter diesel. Det tillater bare 120 timer(5 døgn) motorkjøring.  Værmeldinger vil vi plukke ned underveis ved hjelp av satelitttelefon. Mobiltelefonen vil ikke funke der ute.

Vi minner om at det er fullt mulig og helt gratis å sende meldinger via internett til vår satelitttelefon. Se hvordan det gjøres under fanen "kontakt oss" øverst på denne siden. Unngå bruk av Æ, Ø og Å. Vi vil helt sikkert sette pris på livstegn fra fastlandet underveis.


Vi vil forsøke å oppdatere bloggen vår ved ugjevne mellomrom underveis. Det blir med tekst og lite bilder.

Ha ei fin julestrid der hjemme - vi skal kose oss på havet - så godt vi kan!

lørdag 20. november 2010

Proviantering og siste innspurt før Atlanterhavet

Siste uke har vært meget hektisk og tettpakket med aktiviteter. Aleksander, vår sønn på 22 år, har mønstret på og skal være med som fullverdig mannskap over Atlanterhavet.

 Hovedaktiviteten sist uke har vært proviantering. Overfarten beregnes til 21 dager, i tillegg må man beregne 50% tillegg om det skulle ta lengre tid. Vi har derfor sørget for å ha et matforråd som dekker 30 dager ombord. Mye hermetikk og tørrmat for den siste delen av reisen. Her er litt av det vi har med oss;

380 liter ferskvann (vi har ikke watermaker)
36 liter juice
25 liter melk
150 bokser brus

Vi har med mye pasta, ris og løk, det holder seg veldig bra. I tillegg har vi kjøpt inn noen kilo kjøtt, vakumpakket og dypfrosset som blir levert rett før vi drar. Det skal kunne holde seg opp til tre uker i kjøleboksen. Foruten dette har vi kjøpt inn en del frukt og grønnsaker i både moden og umoden form.

Alt har vi fått stablet inn i båten ved å ta alle skjulte luker og rom i bruk. All drikke er stablet inn under dørken. Tørrmat og hermetikk er stablet inn under benker. Det eneste synlige er frukten og grønnsakene som henger luftig i salongen.

Vi har leid oss bil ett par dager, kjørt rundt på diverse varehus og proviantert. Det er mye som skal til når man ikke kan dra på butikken eller til naboen for å låne på tre uker.



Innimellom all jobbingen har det vært mye festivitas. ARC-arrangementet er visst en stor begivenhet i Las Palmas. Vi har blitt invitert på flere fester sponset av Las Palmas Goverment samt  happy hour hver kveld. Nyttig - det utveksles mange ideer og råd mellom seilerne på disse arrangementene.



Drikke bringes ombord. Alt blir plassert nede i kjølsvinet.



Frukt og grønt vaskes før det bringes ombord og pappkartonger kastes. Alt for ikke å etablere kolonier med kakelakker eller annet utøy ombord.



Innimellom alt har det vært demonstrasjoner av redningsflåter og bruk av nødutstyr.



Utfordrende å få plass til alt - men nå er alt stablet og stuvet vekk.



Bare frukten og grønnsakene henger luftig og synlig. Akkurat som i en riktig langturseilerskute. Vi får håpe at ikke alt modner samtidig...


I skrivende stund holder vi på å sjekke ut fra Gran Canaria. Skippermøte klokken 12:00. Så skal vi ta litt småhandling av ferskmat til de nærmeste dagene på havet... Deretter få satelitttelefonen til å fungere mot bloggen igjen.. Skal prøve å komme med en ny oppdatering før vi legger ut klokken 13:00 i morgen søndag den 21.november.

fredag 12. november 2010

Las Palmas og ARC-fest!


Vi er i Las Palmas og ARC (Atlantic Rally for Cruisers)-arrangementet er i full gang. 250 seilbåter er påmeldt og samlet her og vil starte overfarten over Atlanterhavet neste søndag den 21.november klokken 13:00. Men før det så er det 10 dager med fest, seminarer, sikkerhetssjekker, bunkring og proviantering. Det er mye man skal passe på før man legger ut fra brygga og er overlatt til seg selv på havet i tre uker. Derfor er det veldig greit med et slikt arrangement som dette. Mange gode råd og anbefalinger å plukke opp på seminarene, og betryggende med sikkerhetssjekkene som utføres av fagfolk.

Det blir en hektisk uke framover nå med innkjøp av mat, bunkring av gass og diesel, og stuving av alt sammen i båten, samt sjekking og testing av kommunikasjonsutstyr osv. Kjempespennende prosjekt!

Aleksander kommer i dag med fly fra Gardermoen. Han skal være med oss over Atlanterhavet. Det blir en kjempefin anledning for oss å etterpusse samt justere litt på barneoppdragelsen.

Vi har nå lært at distansen over Atlanterhavet ikke vil være 2700 nautiske mil, men nærmere 3000 nautiske mil. Den fornuftigste ruta er å seile sørover mot Kapp Verde-øyene til man finner passatvinden, og så svinge til høyere og seile seile vestover mot Karibien. ..og så sies det at været bare vil bli varmere og varmere etterhvert som man kommer sør og vest. Godt å vite når det bare er 24 grader her nå.

Havna i Las Palmas fylles opp mer og mer for hver dag med langturseilere som skal over Atlanterhavet.
 
Skuta er pyntet til fest med full flaggføring. Startnummer har vi også fått. Startnummer 246. Alle båter blir "tracket " underveis med en såkalt "yellowbrick". Disse dataene blir fortløpende underveis lagt ut på internett så både arrangør og de der hjemme kan følge med posisjon fart osv. Skal legge ut link senere.



Sikkerhetssjekk. Arrangøren sjekker alle båter med tanke på riktig og tilstrekkelig sikkerhetsutstyr ombord. Vi fikk skryt for velholdt båt og for så og si ingen mangler på lista. Eneste mangel var en fløyte som skulle vært montert på Lifeslingen (I den gule posen bak på rekka). Den er innkjøpt nå.



Jerry the Rigger har sjekket riggen vår. Forsikringsselskapet vårt Admiral Boat Insurance har vært så forutseende og tilbudt alle sine kunder gratis riggsjekk av profesjonell rigger forut for dette arrangementet. Attesten fra Jerry etter sjekken var at han ikke skulle ha noen betenkeligheter med å være med båten vår over Atlanteren med tanke på riggens tilstand.



Seminarer. Vi har fått med oss seminarer om proviantering, håndtering av nødsituasjoner til havs, rigg og riggkontroll samt seminar om vær og ruteplanlegging for Atlanterhavet. Elin syntes det var til å bli skremt av - alt som kunne gå galt.   Men det er jo det dreier seg om; ta høyde for det værste - og nyte det beste.



Trivielle gjøremål. Klesvask. Med gjevne mellomrom må også T-skjorter og sengeklær vaskes.


Vår neste etappe.
 

fredag 5. november 2010

En jubeluke er over - Las Palmas neste

I skrivende stund går Silje Håkon, sondre og Vetle av flyet på Værnes etter ei uke på Gran Canaria. Det har vært kjempetrivelig å være sammen med dem hele uka. Sondre og Vetle har sovet over i båten sammen med mormor og morfar i to netter. Kjempestas for alle. De har også sjarmertresten av brygga med mye utagerende sjørøveraktivitet. Det har gått spesielt hardt utover mannskapet på den dansk-norske båten Frøja. De har havnet under kraftig kryssild og blitt kommandert ut på planken stort sett hver gang de har passert båten vår. Ikke rart at de da til sist ser seg nødt til å alliere seg med sjørøverne i båten vår og bidra til mytteri av egen skute. Så til slutt var det altså skipper morfar som måtte gå planken - flere ganger.



Oppvigleri. Med sjørøvere i båtene blir det lett bråk og slåssing på brygga. Her er Sondre og Jørn i fra båten Frøja i fri sjørøverutfoldelse - etter at morfar har blitt sendt ut for planken (bryggekanten) flere ganger. Dette er også behørig dokumentert i tekst og bilder på denne linken; http://www.froeja.com/



Vi har også vært på dyrepark. Palmitos Park. En kjempefin park med mange eksotiske fugler, delfiner, kenguruer, aper og mye mer. Vi fikk med oss både fugleshow og delfinshow. På fugleshowet ble store ville fugler som ørner, gribber og storker sluppet ut i fri flukt - ..og de kom tilbake igjen. Delfinshowet var storslagent og imponerende.

 Familien samlet sammen med papegøyene


 
 Delfinshow


 Sondre klapper en levende delfin!


 
 Sondre står ved siden av en orntlig ørn - American Bold Eagle.


Smådyr som man kan plukke opp ifra bakken selv er vell så spennende som de dyrene vi har betalt for å se. Her har Sondre fanget en firfirsle i hånden - ikke alltid like lett å fange, men denne fikk vi tak i.







Etter at vi flyttet båten til Puerto Rico ble det den fine stranden her, med importert ørkensand fra Sahara, som ble basen for strandlivet.







Det er litt rart å sitte tilbake i båten når de har dratt. Kanskje er det hele åtte måneder til vi ser dem igjen...


Uten orntlige sjørøvere ombord kan ikke skuta føre sjørøverflagg. Sånn er det bare iht sjørøverkonvensjonene. Flagget må derfor fires og pakkes ned i påvente av at de mønstrer på igjen.


I morgen setter vi kursen nordover til Las Palmas. Det blir vi værende å forberede Atlanterhavskrysset som starter den 21.november. Aleksander skal være med over Atlanterhavet og kommer flygende nedover den 12.november. Det ser vi selvfølgelig kjempemasse fram til.

tirsdag 2. november 2010

Jubeluke på Gran Canaria

Vi ligger nå til havn i Puerto Rico på sydsiden av Gran Canaria. Silje, Håkon, Sondre og Vetle har endelig kommet på besøk og vi har kjempefine dager i fint sommervær. De første dagene la vi skuta for anker utenfor hotellet deres i Arguineguin. Men det ble litt mye vugging og kjettingbråk om nettene (ankerkjetting mot steinbunn bråker forferdelig når båten svinger på svai) så vi valgte å gå til ei skikkelig flytebryggehavn her i Puerto Rico. Vi blir her til slutten av uka. Drar så til Las Palmas for å forberede Atlanterhavskrysset sammen med resten av ARC-båtene.

Sjenert. Det er rart både for store å små å se hverandre igjen etter nesten fire måneder.

 
Men sjenansen ble fort overvunnet. Dagene er tilbrakt ved eller i vannet på forskjellige måter.
 
På båttur ...


..med skikkelig sjørøvermannskap.

 
Silje har feiret 24-årsdag. Dagen ble avsluttet med restaurantbesøk - altså på samme måte som de fleste dager når vi ferdes med folk på snarvisitt i syden.

 
Til ankers i Arguineguin. Arguineguin må være en av de norskeste plassene som finnes utenfor norge. Man drar ikke hit for å oppleve fremmedartede fenomener eller utenlandske kulturer. Men det er meget godt tilrettelagt for soling og shopping.


Til havn i Puerto Rico. Puerto Rico er like Scandinavisk som Arguineguin er norsk. Her ligger vi til ved "norskebrygga". For øyeblikket er vi 6 norske, 2 svenske og en dansk båt bare på denne ene brygga.


I kveld skal småsjørøverne ligge over i båten sammen med mormor og morfar.