Dag 3 Finfin seilas!

02.05.2011 kl 12:00 UTC

Posisjon 23.23.23N 60.36.34W

Distanse seilt siste døgn 130 nm

1865 nm igjen i direktelinje til Horta/Azorene

Siden i går har vinden spaknet en god del og bølgene har lagt seg. I lette vinder og flat sjø seiler Zita raskt og behagelig, uten krenging og stamping. Holdt 6 knop på kryss gjennom den stjerneklare natten. Nå er vinden nede i 4 sekundmeter. Løyer den mer starter vi motoren og setter kursen mer østlig. Vi har i løpet av natten seilt fra Fryd. Faktisk så mye at de nå også er utenfor radiorekkevidde. Ved siste radikontakt i natt opplyste de om at de hadde startet motoren og går mer mot øst. Vi valgte derimot å benytte oss av østavinden som fortsatt er godt seilbar for oss. Værfilene vi har lastet ned sier at vi i løpet av et par døgn skal finne greie vinder med V i om vi seiler slik vi gjør en stund til.

Rundt oss ser vi nå bare hav og en og annen flyvefisk. Solen skinner og det er varmt. Men sist natt måtte vi faktisk lete fram langbuksene. Ikke fordi 24 nattvarmegrader er så kaldt, men i rå luft og vind rett på er det i overkant svalende å sitte stille tre timer på nattvakt uten sol. Lange benklær har vi ikke brukt siden vi krysset Atlanterhavet sist. Litt uvant men vi venner oss nok til det.

Fikk melding på mail fra en av de andre norske båtene – Rikaros – at han (han fordi Bjarne seiler båten alene over Atlanteren) pga riggproblemer etter to dagers seilas velger å snu og seile tilbake til Saint Martin for reparasjoner. Problemet var vistnok at 3 kordeller i et undervant var løsnet. Ikke særlig bra om man skulle møte på tøffere vær – og det kan man ikke avskrive når det er over to ukers seilas igjen. Ikke morsomt å måtte snu etter to dager, men heller ikke morsomt å seile i flere uker med usikkerheten om masta vil tåle påskjenningene av et eventuelt uvær.

 Dagens fangst - en dorado - også dagens middag.

Her ombord på Zita er alt vell. Begynner så smått å komme i godt gjenge med vaktordning og måltider. Håper vi får mange dager som dette siste døgnet på vår videre seilas...