torsdag 30. juni 2011

Ankommet Inntian


Da har vi fått norsk jord under føttene igjen. Ankom Inntian i går kveld etter 72 timer til havs fra Shetland. Siste døgn med masse regn, dårlig sikt og til tider mye motvind. Men vi sto han av denne gangen også. Nå blir det å treffe igjen svigermor/mor og andre kjente som måtte være her ute på øya nå. Det blir en relativ kort stopp her. Allerede i morgen (fredag) tar vi siste etappe inn til Trondheim..

tirsdag 28. juni 2011

Norge i sikte!


20 nautiske mil innenfor oss ser vi nå Møre-øyene ligge på rekke og rad. Vår kurslinje fra Shetland er satt direkte mot Grip fyr utenfor Kristiansund. Der får vi bestemme oss om vi drar innafor eller utafor Smøla. Første anløpshavn i Norge etter Shetland ser uansett ut til å bli Inntian på Frøya - Elins barmdomsøy. Inntian er fortsatt 140 nm foran oss så vi er nok ikke der før i morrakveld en gang (onsdag, hvis det er tirsdag i dag..?..)

søndag 26. juni 2011

Tilbake på Shetland


Mellom Orkenøyene og Shetland passerte vi Fair Isle. Vi fikk ikke tid til å dra dit nå, men heldigvis var vi innom der i fjor. Fair Isle er en av våre topp-5 øyer på turen. De andre fire er er; Isle of Man, Myrau, Sandy Island og Saba.

Da er vi ankommet siste utenlandshavn på turen; Lerwick på Shetland. Skjønt utlandet... Ved ankomst Lerwick natt til lørdag var havna proppfull av båter fra Ålesund og Bergen. Vi var havnet midt oppe i  årets Shetland Race regatta fra Norge.  I dag søndag har regattaen startet tilbake-seilasen til sine respektive byer og Lerwick har igjen blitt en rolig og fredelig småby.



Lerwick er Storbrittanias nordligste town og en svært sjarmerende liten småby.


Start på tilbaketuren for Shetland Race i Lerwicks havn.



 Vår stopp her blir kort. Allerede i natt en gang (natt til mandag) setter også vi seil mot norskekysten. Hvor vi lander på norskekysten er foreløpig ikke helt klart, men vi peiler oss ihverfall inn nord for Statt. Velger vi å seile helt til trøndelagskysten er det 350 nautiske mil eller 3 dager. Værmeldingene ser sånn måtelig greie ut, men med mye regn, perioder med vindstille og noe smågrufs mot slutten. Det er unektelig litt rart å tenke på at vi allerede nå er kommet fram til turens siste havseilas.


I nesten hver havn i det siste har det vært å ta farvell med nye venner. Her på Shetland tar vi farvel med Karen, Sina, Olai, Kjetil og Inger på Sauda-båten Caspara.


fredag 24. juni 2011

Tilbake på Orkenøyene igjen

Tilbaketuren til norge går nesten i forteste laget.  Etter Kaledoniakanalen har vi bare rukket to dager med shopping i Inverness og en nattseilas over til Orkenøyene. Seilte fra Inverness sammen med Caspara - veldig hyggelig å treffe dem igjen i Inverness. Vi er nå i Kirkwall. Ankom i dag midt på dagen i dag torsdag. Men desverre ut fra værmeldingene ser det ut til at vi allerede i morgen bør haste videre over til Shetland for å være klar til å krysse over nordsjøen en av de første dagene i neste uke. Det er mye skiftende vær i nordsjøen for tiden og det gjelder å være parat i Lerwick når en god værmelding for 36 timer åpner seg. Det er omtrent den tiden dett tar å rekke norskekysten derfra. Fra Orkenøyene til Shetland er det en seilas på 15-16 timer, ..og vi har så mye vi gjerne vil gjøre på Shetland også... Ett år på seiltur er definitivt alt for knapp tid!



Kirkwall er hovedstedet på Orkenøyene. En koselig liten by med masse særpreg.
  Vi er i skikkelig turmodus nå. Nyter dagene til fulle. Lange overfarter skremmer ikke, uansett om de går på dagtid eller natttid. Overfartene gir bare skikkelig god næring til å nyte nye dager i nye havner.  Synd turen snart er over og synd vi må dra så fort fra Orkenøyene. Dette er en plass vi gjerne skulle vært lenge på. Heldigvis fikk vi noen dager her i fjor, og så er det jo heldigvis ikke så langt å seile tilbake hit ved en senere anledning heller...

Kirwall havn

tirsdag 21. juni 2011

En godværsdag i Caledonia-kanalen..

Ved overnattinggsbrygga vår like ved Laggan Locks. Regnfull kveld dagen før er forandret til solblank morgen.

Noen dager våkner man til fantastisk sol og fint vær. Vår dag i Loch Oich ble en perfekt dag. Utseilt distanse denne dagen  bare 9 nautiske mil, men gjennom kjempeflott grønt skotsk landskap.

Laggan Locks

Opp gjennom Caledonia-kanalen

Slottsruiner ser man overalt i Skottland - her ruinene av Invergarry Castle

Zita til land for utforsking av slottsruiner og lunch-pause






Framme ved slusene i Fort Augustus - og ny kveld denne gangen ved Loch Ness sine bredder

mandag 20. juni 2011

Lille-Nessie hjemme igjen!


 Da vi seilte over Loch Ness i fjor fikk vi en liten sjøorm på kroken. Ikke viste vi da, ikke nå heller for den saks skyld, hvordan man sløyer, gjør opp og tilbereder sjøormer. Resultatet ble at sjøormen, senere kalt Lille-Nessie, mønstret på som cabin-boy (samme rang som salong-pike).  Lille-Nessie har siden vært med oss hele turen til Karibien og tilbake igjen. Har ikke gjort en døyt nytte for seg underveis - bare dratt seg i salongen. Men da vi seilte opp Caledonia-kanalen for noen dager siden våknet han til liv igjen. Rastløs var han stadig vekk oppe på dekk og speidet. Da vi anløp Loch Ness i dag tidlig var han snar til å sette seg framme i baugen og småklynke. Vi var vel ikke kommet mer enn en halvannanen nautisk mil ut i den 20 nautiske mil lange innsjøen før vi hørte underlige småklynk fra badeplattformen bak.. .. og der ..der klatret det en annen liten sjøorm opp! Noe som utartet seg som  et tåredryppende gjensyn utspant seg på dekk... For å gjøre en lang historie kort; Nesseline har nå mønstret på skuta. - og cabin-boyen synes å være overlykkelig.


Lille-Nessie møter Nessiline.


Ikke forstår vi sjøormspråk. Men i følge påfølgende konversasjon er det tydeligvis mye nytt som har skjedd i Loch Ness siste år.

Andre bilder fra Loch Ness

Loch Ness er den nest største innsjøen i Skottland - i areal. I vannmasse er den desidert størst, med mer vann enn alle innsjøer i England og Wales tilsammen. Masse fin tumleplass for små sjøuhyrer.

Loch Ness hadde egentlig vært en meget sjedelig dam å seile igjennom hadde det ikke vært for Nessie som svømmer der i innsjøens dyp og for Urquhart Castle som pynter ganske så pittores opp på strandkanten.



Lunch på Loch Ness. Lokal mat må prøves ut. Haggis er en av Skottlands nasjonalretter. Det er en slags lungemos (basert på sau iflg smaken) blandet med gryn.Kjempegodt!


Vi er nå ankommet Inverness og reisen nærmer seg slutten. Satelitt-telefon-abbonementet går ut om 2 dager. Med 107 minutter igjen på kontoen blir det litt krampaktig storm-ringing rundt-omkring. Husk dere som får samtaler; hvert minutt har kostet oss bare 11 kroner.


lørdag 18. juni 2011

Tribute to Scotland

Inni fjorden mellom Oban og Fort William en plass.
Det er rart. Vi har plukket kokosnøtter i Salt Wishtle Bay. Vi har kjent solen stikke i nakken på Sandy Island. Vi har lekt i sanden i Deadmans Bay. Vi har klatret i palmer og sett solen gå ned over Karibisk hav. Vi har tråkket tærne ned i solvarm og kritthvit sand ..og svømt i asurblått hav på jomfruøyer. Vi har kjent varme brenninger mellom føtter og tær mens vi har vandret langs endeløse strender – gjerne på tur hjem til båten under stjerneklar tropisk himmel.  ..Men allikevel.. De Britiske øyer.. I særdeleshet Skottland i all sin regnvåte tåke fremstår - merkelig nok - som en skillelig prikk over i'en på turen vår. Kanskje fordi vi føler oss som nesten som hjemme igjen. Eller kanskje det enkelt og greit er fordi det er så utrolig flott her..  Vi har vært her  før. Flere ganger. Men vi skal hit igjen! De Britiske øyer er bare fantastiske!

Det kribler i kroppen når Orkenøy og Shetlandsbrosjyren dras fram. Så nært hjemmenorge men allikevel så anderledes og fantastisk! Har du ikke vært her før så dra hit! ..og har du vært her – dra hit igjen! Vi fryder oss kjempemasse! Håper puben i gata over havna i Lerwick har levende folkemusikk på programmet når vi kommer dit igjen. Håper solen gløtter fram, om ikke annet for bare noen minutter, når vi seiler forbi Orkenøyenes klipper igjen. Håper uansett å få seile i disse farvannene mange flere ganger i årene framover! Hvor fantastisk må det ikke være her en skikkelig solvarm sommerdag!

Fort William, med Ben Nevis topp innhyllet i tåke.

 Vi ligger nå i kveld til en brygge i Caledonia-kanalen. Dagen har vært regntung. Dro fra Fort William i dag tidlig. Kunne se snøflekker på Ben Nevis topp – Skottlands høyeste fjell. Seilte over Loch Lochy. Bare høye grønne øde fjell å se. Vått og kaldt. Sitter nå i en varm båt. Spist godt. Gleder oss kjempemasse over å være akkurat her – akkurat nå.. Livet er bare utrolig herlig!
Caledoniakanalen

Perfekt vær for en rolig kveld ombord.


fredag 17. juni 2011

Skottland; Crinan-kanalen og Oban

Etter en fantastisk flott nattseilas fra Nord-Irland over til Skottland seiler vi nå i vellkjent farvann igjen. Videre hjemover vil vi nå følge samme rute som vi seilte i fjor, bare motsatt vei.  Men det gjør ikke noe, både Skottland, Orkenøyene og Shetland er fantastisk fine plasser.

Crinan-kanalen er en liten kanal som går på tvers av halvøya Mull of Kintyre. Den består av 15 sluser og 7 svingbruer. Kanalen omtales som Skottlands mest pittoreske vannvei. Her er vi på tur gjennom sealocken på sørsiden.

Vi brukte to dager på gjennomfarten. Første dag og natt sammen med HarryZ og Aries. Sol og kjempefint vær.
I hver sluse løftes vi opp eller ned ett par tre meter...
Det morsomste med Crinan-kanalen er at den er selvbetjent.

Det hjelper litt på når man som Elin  har mye ekstra tyngde i kroppen...
Zita på tur mellom slusene.

Crinan - på tur inn i siste sluse, - og så er det tilbake til hav og saltvann.

På tur fra Crinan til Oban. Det er viktig å time avgangen riktig. Det går mye raskere å komme fram i 6 knops medstrøm enn i 6 knops motstrøm.. Vi hadde selvfølgelig medstrøm.
Framme i Oban Marina. Marinaen ligger på øya Kererra rett utenfor byen.


Oban - en idyllisk liten havneby på vestsiden av Skottland
På kaia i Oban

Masse god mat å få kjøpt.



En lokal kunsner

Med ferga tilbake fra bytur. Her sammen med "slusekompisene" våre fra Crinan-kanalen. Det blir ofte slik i kanalene at man havner paralellt med samme båt i slusene.  Fra slusekompisene i Crinan-kanalen vanket det grillet fasanbryst som avskjedsgave i siste sluse. . Dagen etterpå kom de med to stykk ferske flyndrer til oss (av den ekslusive sorten; Sjøtunge!). Det blir middagsmaten vår i dag. Skotter og Irer er utrolig trivelige folk!


Bilder fra overfarten Belfast - Crinan

Det er ikke ofte vi har hatt helt ideeelle seilingsforhold på en hel overfart - med perfekt vind, lite bølger og fint vær. Fra Nord-Irland til Skottland hadde vi det. Ei kjempenatt for seil.

Solnedgang ved nordenden av Irland

Vi la ut samtidig som Aries og HarryZ fra Bangor-Belfast. Her seiler Aries i fullmåneskinn bak oss.



 I dag drar vi videre til Fort William og Caledonia Kanalen.

mandag 13. juni 2011

Belfast


 Hverken Nord-Irland eller Belfast lå i våre opprinnelige reiseplaner. Men det var her vi klarte å få i stand en avtale med en Webasto-reperatør sånn at det sårt trengte varmeapparatet igjen kunne våkne til liv igjen. Nå er det fikset, og varmen kan igjen nytes - også ute til havs..

 
Nord-Irland som er en del av England oppleves ganske så forskjellig fra Republikken Irland lenger sør-  men samtidig er det ikke så ulikt heller. Her Nord-Irland er det tydeligvis det engelske som gjelder, engelsk flagg, engelsk byggeskikk, engelske penger og engelske vaner. Vi holder foreløpig en knapp på Republikken Irland som reisemål, men Nordirland og Belfast har likevel blitt et meget interressant bekjentskap.


Været skuffer ikke - skikkelig britisk! - men litt upraktisk på busstur.

Bangor Marina

Vi har fortøyd båten i en stor flott marina i en forstad til Belfast; Bangor. Søndagen ble brukt til å farte rundt i Belfasts gater. Kjempeinteressant å ta en guidet busstur og få høre litt av historien til dette konfliktfyllte området. Fortsatt bor protestanter og katolikker i den mest konfliktfyllte bydelen på hver sin side av en høy mur og et enda høyere gjerde, det siste slik at ingenting kan kastes over. Veiene på tvers av muren er utstyrt med automatiske porter slik at de kan lukkes om noen uroligheter skulle oppstå... Men ifølge guiden er Nord-Irland og Belfast blitt en fredelig plass nå.

City Hall



Crown Bar - utenfor


Crown Bar - innenfor



Over hele byen er det store veggmalerier med patriotiske budskap.

Titanic ble bygget i Belfast. Til neste år (14.april) er det hundre år siden sjøsetting og forlis. Bak sees et veggmaleri med et fredsbudskap (zoom inn).


Når man seiler rundt i Irland er det ikke til å unngå at man blir litt preget av omgivelsene.


I kveld forlater vi Irland og setter kursen på tvers av Irskesjøen. I morgen tidlig satser vi på å være framme ved Crinan-kanalens sørlige innløp. Skottland neste!