torsdag 30. september 2010

Overfart

Hadde det ikke vært for overfartene - der vi legger ut fra land for å seile sammenhengende i dager og netter - hadde turen vår ikke fortonet seg veldig mye anderledes enn en ordinær campingtur.

På overfartene er man overlatt til seg selv og elementene. Selv om båten er spekket med sikkerhetsutstyr så overskygger ikke det den spesielle følelsen det er å vite at dette og alt som skjer må man mestre og håntere på egen hånd. Og følesen av å mestre det er kjempegod. Følelsen henger med underveis og er der når man går i land ved en ny fremmed kyst.

3 døgn og 9 timer om bord i en liten båt. Bare bølger, blått hav og horisonter uansett hvor man snur hodet. Begivenheter som består av en lastebåt eller to som krysser kurslinja vår i løpet av natten, noen flokker med delfiner som svømmer innom, en og annen skilpaddeskapning som viser seg i 20 sekunder og evige vaktskifter døgnet rundt. Dette må da bli utrolig langsomt og sjedelig? Tiden må da gå utrolig sakte? Nei, ingen av delene. Det rareste er tiden. Den går verken fort eller sakte. Den er liksom ikke viktig eller styrende på noe vis. Bare er der. Totalt annerledes enn slik den fremstår i hverdagen på landjorda. Så når vi går på land etter 3 døgn og ni timer så kunne det like gjerne være, mht tidsopplevelsen, som etter en tur på 1 time eller 1 uke.

Bra vi har mange lange overfarter å se fram til!



470 nautiske mil. En strekning på 3-4 døgn


Hærlig seilas!



Nye opplevelser liggerforan oss...




No stress



Middagstid ute på havet. Leif og Elin



 
Delfinene viser vei mot Porto Santo





I havn - Porto Santo



Porto Santo

Da det ikke kommer i konflikt med noen avtalte møter, handlingsplaner, tidsfrister eller forventninger om iverksettelse av tiltak så har vi besluttet å bli her på Porto Santo en uke før vi drar videre... Fantastisk hærlig å kunne styre tiden selv..

onsdag 29. september 2010

Ankommet Porto Santo (Madeira)

Etter en seilas på 3 døgn og 9 timer, gjennom 484 nautiske mil i åpent Atlanterhav, er vi nå ankommet øya Porto Santo rett ved siden av hovedøya Madeira. Klappet til kai tirsdag klokken 21:30.

Vi har hatt en kjempeseilas. Siste døgn i skikkelig sommervær med 24 grader i vannet og mye mer i lufta.

Flere ganger har store delfinflokker oppsøkt oss med storslåtte oppvisninger. Sist di siste timene inn mot denne avsidesliggende øygruppa - i solnedgangen - overivrige og begeistret over å få vise oss veien!
Delfiner er utrolig sosiale vesen. Svømmer tett inn til båten i store flokker, hopper og ruller rundt, krysser foran baugen og setter åpenbart stor pris på å bli beskuet. Står vi foran i baugen og ser på blir de lenge, viser vi oss lite drar de raskt videre.

Vi har gått for seil nesten hele overfarten, men de siste 8 timene måtte vi ta i bruk jerngenuaen i det rolige været. Ute på havet kom også en stor havskilpadde svømmende forbi bare en meter fra båten. Det er utrolig mye spennende som skjer på en slik overfart!

mandag 27. september 2010

Rapport fra overfarten Lisboa-Madeira - dag 2



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 27.09.2010 kl 12:00
Nord 34º 52,511' Vest 013º 32,641'

Vi har nå seilt i nøyaktig 2 døgn ut fra Portugalkysten i sørvestlig retning. Vi har tilbakelagt 310 nautiske mil for kun seil. Den østligste av Madeiraøyene - Porto Santo - er fortsatt 170 nautiske mil foran oss. Vi når nok dit i løpet av morgen/tirsdags kveld.

Vi har hatt meget god seilbør disse to første dagene. Har vekslet mellom frisk bris og liten kuling medvind. Tildels store bølger, men både vind og bølger har roet seg ned nå. Vi har det bare bra, slapper nå av i solen etter storslått delfinshow i dag tidlig.

lørdag 25. september 2010

Kurs for Madeira

Sendt fra mobiltelefon;


Lørdag 25.aug kl 12:00.

Vi har akkurat nå kastet loss, forlater Oeiras/Lisboa og satt kursen for øya Porto Santo ved Madeira. Vi har 470 natiske mil foran oss med åpen sjø. Regner med 3-4 dager overfart. Været er fint, sol og varmt med en frisk bris inn 120 grader bakfra.

Ship O'hoy fra Elin, Leif og Rolf.

fredag 24. september 2010

Lisboa, Cascais og Oeiras


Etter å ha plukket opp nytt mannskap i Lisboa sist søndag har vi brukt uken på å utforske storbyen og de nære kystområdene rundt. Lisboa er en storby hvor gammel fordums storhet er godt synlig i storslagne byggverk og statuer. Men portugiserne er tydeligvis veldig flinke til å bygge også sine nye byggverk storlsagent og vakkert. Veldig mange gode eksempler på det.

Været har vært stødig varmt og fint. Lite vind, så overfarten til Madeira har latt vente litt på seg.  Vi har i det rolige været fått ankret opp flere netter. I kveld, fredag,  har vi lagt oss til havn her i Oeiras og forbereder oss på overfart til Madeira med oppstart i morgen. Vanntanker er fyllt opp, gummibåten pakket ned, baccalao kokt ferdig til turmat, batterier og duppeditter ladet opp. Overfarten til Madeira, med første stopp på øya Porto Santo, er ca 470 nautiske mil i rett strekning. Vi regner med å bruke 3 til 4 dager på den overfarten. Værmeldingene er gode, det er fullmåne og med utvidet mannskap skal det bli en kjempeetappe! Vi gleder oss til en skikkelig hav-etappe igjen!


Leif har mønstret på. Her ligger vi i havn inne i selve Lisboa. Her lå vi tre netter, det var nok i den bråkete havnen.



I Lisboa kjøpte vi oss dagbilett på sightseeingbussene. Slik fikk vi overfladisk skummet over og sett det meste.



Gammelt og nytt.



I bydelen Belem var det utrolig mye vakkert å se på




Til ankers ved Cascais




Mye vakkert å se på i Cascais også.




Leif og Elin. Skuta oppankret ved Cascais



søndag 19. september 2010

Ankommet Lisboa

Vi er nå ankommet Lisboa, og første fase av vår seiltur er på en måte gjennomført - den fasen der vi seiler alene uten mannskap. Det har gått helt fint å krysse både Nordsjøen, Irskesjøen og Biscayabukten med kun oss to som mannskap. Her i Lisboa skal vi plukke opp nytt mannskap, Leif Johansen - Elins bror. Vi har brukt dagen på å rydde plass i akterlugaren til vår nye matros.


Oppover elven Rio Teio - mot Lisboa

Portugal og Portugalkysten er anderledes enn de andre landene vi har seilt igjennom til nå. Spesielt er det at kysten er helt åpen mot storhavet, ikke en eneste øy, fjord eller bukt som beskytter mot havdønningene fra Atlanterhavet. Bare der en større elv renner ut i havet er det satt opp molo og etablert havneforhold for andre båter enn de som kan dras opp på land. Dette betyr at det blir relativt lange dagsetapper når vi dagseiler slik vi har gjort den siste uken. Vi legger ut fra havn rett etter at vi har stått opp og ankommer neste havn ved eller rett etter mørkets frambrudd. Etter Porto har vi  ankret opp i Rio Aveiro, vært innom på nattbesøk i Nazare og Cascais.

Neste gang vi seiler Portugalkysten skal vi gjøre det anderledes. Plukke ut et par havner - og så dag/nattseile mellom dem, for så å kunne bruke litt lengre tid på land. Slik vi har gjort det nå blir det stort sett å sove ved land og så seile hele dagene uten å se så mye land. Vi må seile relativt langt ute for ikke å havne i brenningene eller i strømbakevja som visstnok går langs land.

En annen særegenhet med Portugal er myndighetenes tilstedeværelse. Gjennom områdene vi har seilt før har det bare vært å stikke innom havnekontoret, registrert og betalt og så har alt vært i orden. Første havn i et nytt land riktignok litt mer omstendelig med fremvising av pass og skipspapirer. Her i Portugal er det omstendelig i hver havn; et omfattende skjema må fylles ut ved hver stopp. Pass og skipspapirer fremvises, forrige og neste anløpshavn registreres osv. Og så blir vi sendt rundt med gjenparter av dokumentene til andre kontorer; GNR-Brigada Fiscal (skatt/avgifts-brigade?), Policia Maritima og Alfadenga (toll). Vi har hatt tollere ombord i båten og blitt sendt til Policia Maritima for innhenting av papirer. Det siste tror vi bare var tull fra tolleren som ikke forsto Norges assosierte medlemskap i EU. Men vi krangler ikke med offentlige tjenesmenn. Hver gjestehavn har alle myndighetene lokalisert på plassen, og alle etatene har egne tjenestebåter som er ute og patruljerer, i havnen og på ankringsplassene, der blar de i sine papirer, noterer og registrerer. Et lite gufs fra Portugals diktatur- eller sosialist-fortid?


25.april-bruen - Bygget den 25 april kanskje? Vet ikke skal  finne det ut..


Vi har funnet oss havneplass oppe i elven Rio Teio, så og si midt i sentrum av Lisboa og nesten rett under 25.april-broen. Akkurat her blir vi nok ikke veldig lenge - føler det som at vi har vært på nattklubb i hele natt. Rytmene fra bassanleggene henger fortsatt i kroppen og broen høres ut som en bikube med alle bilene som kjører over strekkmetalldekket.


Å se fiskebåter ute på feltet i norge er en sjeldenhet - her i Spania og Portugal kryr det av fiskebåter.



På strekningene mellom hver havn blir det å lese seg opp med informasjon om farvannet og havnene underveis.



Mannskapet på S/y-Zita  i byen Cascais. En fin liten by rett utenfor Lisboa. Hit blir det nok å dra etter at vi har plukket opp Leif.  Det var drøssvis av kjente og ukjente norske båter ankret opp i den lille bukta ved byen



Lisboas monument over landets store oppdagere- Portugisere vet å verdsette kultur. Skal bli spennende å se nærmere på dette de neste dagene.


tirsdag 14. september 2010

Portugal - Porto


Noen vil ha det til at det å seile på langtur er å lure seg unna arbeid og plikter. Det er helt feil! Det er masse hardt arbeid og mange viktige plikter å følge opp på en tur som denne. En av de store arbeidsoppgavene er foreksempel det å skifte gjesteflagg hver gang man seiler inn i ett nytt land. Her byttes det Spanske med det Portugisiske. Det er altså ikke bare å komme her og komme her...


Vi liker Portugal – og det etter bare 9 timer på land her! Det kan kanskje ha noe med at portugiserne er tydelig veldig inspirert av Torbjørn Egner og prøver å kopiere Kardemommeby i måten å bygge hus på. Ikke noe dårlig utgangspunkt for trivsel det.

Da vi ankom sent i går kveld etter mørkets frembrudd ankret vi opp innenfor moloen her i byen Leixoes – rett ved siden av byen  Porto. Havnen her er en industrihavn – her dominerer containere, containerkraner og containerskip. Det at det jobber 3-4 borerigger innenfor moloen – med fulle nattskift - med borring, sprenging og graving har ikke hjulpet på å øke industrihavnidyllen. Så i dag tidlig måtte vi ha skipsråd – går vi videre eller hva gjør vi..?. Byen Porto har vi hørt utrolig mye fint om. Dit ville vi,  men der er det visst veldig dårlig med havneplass for sånne båter som vår. ..og går vi videre er vi liksom forbi. Vi  besluttet derfor å ta en natt til her i bråket, men har lagt oss litt lengre inn i en marina, fortsatt bråkete, men det går bra – må bare se byen Porto. En franskmann vi traff på brygga i Falmouth beskrev to plasser han absolutt ikke ville seile forbi; Henningsvær og Porto!

Så i dag har vi tatt bussen til Porto – Portugals nest største by og kjent for blant annet portvinen , elven Duoro og Duorodalen med dens viner – de vakre bruene og masse mye mer.

Og vi kan skrive under på at Porto er en kjempesjarmerende by! Litt sliten kanskje – men ikke mer sliten enn hva en hviken som helst sjel vil være etter en kjempevellykket fest i galla og stil. Det stemningsfulle og sjarmerende med byen er på ingen måte slitt bort. Dette er en by man absolutt kan oppsøke på nytt.


Seiling i kveldssol - det er viktig, at man som her, har kledt godt på seg når solen siger ned mot horisonten.


Leixeos marina. Her ligger vi nå. Ikke den stilleste og fredligste havnen vi har vært i.


Porto - En kjempekoslig by.


Elven Douro og en av de mange flotte bruene.


Porto


Ingen tvil om at byggmesteren må ha bladd i Torbjørn Egners bøker og funnet inspirasjonen.


Det er ikke slitt, det er ikke medtatt, det bare venter på en ny fest å vise seg skikkelig fram i.


Legg merke til de keramiske flisene og bildene på fasaden. Veldig mange fasader er utsmykket slik.

Hvorfor er norsk klippfisk mye billigere i Portugal enn i Norge? Fy Rema, Ica og COOP! ..eller norske forbrukere som aksepterer at det sånn uten videre skal betales mye mer hjemme for så god mat!


søndag 12. september 2010

Islas Cies og Baiona

Vi forlot Muros torsdag morgen etter at den tjukke morgentåken hadde lettet.  Utenfor moloen lærer vi at all tåke ikke nødvendigvis letter samtidig. De første timene underveis ble derfor å navigere i fuktig stinn tåke etter radar og kartplotter og med Elin som nærradar for de nærmeste 30 metrene - på utskikk etter garnblåser/fiskeutstyr. Det går helt fint å komme seg fram slik, men det er mye triveligere når en kan se omgivelsene.

Utpå dagen lettet heldigvis tåka. Det var bra for det er et veldig fint stykke spania vi reiser gjennom her. Frodig og grønt på land, varierende strandlinje med røde klipper og hvite strender og på utsiden en del større øyer som beskytter det hele mot storhavet. All bebyggelse er stort sett samlet i tette byer, derfor oppleves lange strekninger som relativt øde.

I vår Losbok for dette området er det skrevet mye fint om øygruppen Islas Cies, både om naturen, strendene og de fine ankringsforholdene der. Så da tåken fortsatt gjorde seg gjeldende framme i vår seilretning var det helt naturlig å legge kursen via disse øyene som lå badet i sol. Øygruppen er naturreservat men med tilrettelagte fasiliteter som stier, campingplass og restauranter.

På den naturskjønne ankringsplassen fant vi igjen alle de norske båtene som vi ikke har sett siden England og La Coruna; Caspara, Fryd, Occasione, Freyja, og Ulke med 18-åringen Markus som eneste mannskap.  Her lå vi for anker i tre netter. Bildene får tale for seg.

På lørdag ettermiddag ankom vi Baiona. Dette blir siste spanske by før vi krysser grensen til Portugal. Her blir det å bunkre vann, diesel samt fylle på matlagret. Herfra har vi 3-4 voksne dagsetapper til Lisboa.  Her i Baiona krysser vi også kjølvannet til Cristopher Columbus. Baiona var hans første landskjenning på tilbaketuren fra Amerika. Ankom her 1. mars 1493. Vi har vært om bord og sett nærmere på en replika/nøyaktig kopi av båten Pinta (lurte litt på hvorfor det heller ikke kunne være en  kopi av mer kjente Santa Maria – men som vi nå vet - den båten kom jo aldri tilbake igjen). Meget interressant, ikke store farkosten egentlig.


Islas Cies - en praktfull sandstrand og en kjempefin ankringsplass. Her lå vi tre netter for anker.

Norsk ekspedisjon på tur inn i øyas skoger.

Utsikt over en del av øyene. Atlanterhavet bølger på utsiden, rolig på innsiden.


Mange dagturister kommer over fra Vigo og Baiona med hurtigbåter. Det skal visst være veldig fullt her i helgene.

En duggfrisk morgen til ankers. Soloppgang ved Islas Cies.

Fangstene blir stadig mer eksotiske. Men hvordan tar man livet av og sløyer en blekksprut - og hva er koketiden? Tips og oppskrifter mottas med takk.Vi har spist mye blekksprut, også som denne karen, på restauranter.

En kopi av Pinta - en av Cristopher Columbus sine tre skuter.

Om bord i Pinta -. bare dobbel så lang og dobbel så bred som Zita..

Baiona - en "liten" by ved Ria de Vigo.


tirsdag 7. september 2010

Ria de Muros og Santiago de Compostela

Nordvestkysten av Spania er oppstykket av mange ”Rias” – store bukter/små fjorder. Inne i disse Riasene er det flere små byer. Fiske i tillegg til turisme synes å være livsgrunnlaget. Vi befinner oss nå i en slik Ria – Ria de Muros, og den lille byen vi ligger ved heter, ikke overraskende, Muros.

Hvor langt vi havner på hvert strekk og hvor vi blir værende over lengre tid blir avgjort av kun to faktorer; (1) været og (2) om plassen vi er kommet til er av en slik karakter at vi vil bli eller om det er verdt å trosse eventuell motvind for å komme videre. Det er i noen dager meldt skiftende og urolig vær, vind av varierende retning og styrke og perioder med regn. Når da Muros er en liten og sjarmerende plass ser vi ingen grunn til å dra videre før stødig nordavind igjen skal oppstå senere i uken. Vi har funnet oss en trygg bøye som vi har knytt oss fast i – anker kan være litt utfordrende når vinden snur flere ganger i døgnet sånn som nå.

I går (mandag) forlot vi skuta i fortøyningen og tok en pilgrimsavstikker til Santiago de Compostela. De sju milene tilbakela vi med buss. Tenkte først vi skulle gå av en bussholdeplass før slik at vi kunne komme gående til byen som så mange andre. Men det begynte å regne, i tillegg ville det med tanke på tilbaketuren være sjekt å vite hvor buss-stasjonen var, og dessuten kom vi jo egentlig fra feil retning – altså mange gode grunner til å ikke utsette oss for den fysiske anstrengelsen. Vi får ta vandringen, hele veien fra Frankrike, en annen gang…

Vårt besøk i pilgrimsbyen ble preget av uhorvelig mye regn. Paraplyer var bare til liten hjelp, bidro kun til å holde hodet tørt. Sammen med en del tusen andre turister og pilgrimsvandrere fikk vi allikevel sett oss omkring. Inne i katedralen pågikk det en messe med - antagelig - veldig prominente og viktige gjester tilstede. Det siste tolker vi ut fra medieoppbudet, alle dressene og slipsene og den oppglødde folkemengden som var veldig henrykte over forsamlingen da de kom ut.

I dag tirsdag har vi båtdag. Dvs ingen hast med å stå opp så lenge regnet har trommet ned i båtdekket, stått opp når sola begynte å vise seg, tatt en lang frokost, puslet med forefallende ting som for eksempel dovask og å skrive blogg, lest, sittet ute i solen når det har gått an osv. Elin liker slike dager veldig godt.  Etter hvert blir det å ta gummibåten over til land, finne seg en plass med netttilgang slik at vi kan få oppdatert denne bloggen og få lastet ned nye værmeldinger.

Ellers er vi (Rolf) akkurat nå på en og samme tid gått tom for både snus og melk (oppbunkret engelsk melk som er like god som norsk melk). Prøver nå å venne meg til spansk melk, men at den ikke er i kjøledisken når du kjøper den og at den i tillegg er holdbar i 5 måneder framover gjør en litt skeptisk. Men det skal nok gå bra – verre blir det med snus som overhodet ikke er å oppdrive her… 


Vi forlater La Coruna



Fiskebåt på havet



Fin seilbør forbi Cabo Finisterre

En dag med fin seilbør og god fremdrift

Til ankers og selvfisket fisk til middag. Ikke mer eksotisk fangst enn makrell.

Zita til ankers utenfor byen Muros

Da begynner omgivelsene å se riktig ut...


Alle byer byer har strandpromenade. Her samles folk om kveldene.


Bilder fra vår tur til Santiago de Compostela:

Slik fortonte vårt besøk i Santiago de Compostela seg.. masse regn og paraplyer.

Elin foran katedralen i Santiago de Compostela


Inne i katedralen

Hvem er denne mannen? ikke vet vi, men alle spanjoler var kjempehenrykte over å se han.