Dag 23 - Snart over..

Sendt fra satelitttelefon;

På selveste luciadagen den 13.desember 2010 kl 20:00 UTC - Dvs klokken 21:00
hjemme og 16:00 her/dit vi ankommer snart.
Seilt distanse siden Las Palmas; 2925 nautiske mil
Gjenstående direktelinje til Saint Lucia; 61 nautiske mil

Vi forbereder oss på ankomst Saint Lucia kommende natt en gang. Desverre rekker vi ikke å komme fram på selveste santa luciadagen - men vi tar feiringen her ombord. Sist kveld gikk med på å øve inn luciasangen - men i dag har vi alle glemt melodilinjen på den innledende strofen - så i dag går det bare på refrenget.

Dagen i dag har gått med på rydding i båten og studering av cruising-guider for det farvannet/de øyene vi nå ankommer. I kveld spanderer vi på oss ferskvannsdusj av restrende ferskvannsbeholdning på tankene. Det trengs, det har vært en skikkelig varm dag i vindstilla - eller mer riktig sagt de 2-4 sekundmeter medvind vi har hatt- det oppleves som vindstille ombord i båten når vi motorseiler i 5 knop som nå. Teak-dørken og benkene bak i båten har til tider vært så stekende varme i solsteken at vi ikke har ønsket å bevege oss noe særlig etter at sitteplassen/ståplassen endelig har blitt så pass nedkjølt av kroppsvarmen at det ikke lenger gjør vondt under fotsålene eller rompa. Dette er sannelig en varm vinter!

Vi har hatt en kjempefin overfart - uten uheldige eller uhånterbare situasjoner av noe slag. Alt har gått som planlagt - det lille som har vært er bare som bagateller å regne. Vi er blitt mange gode erfaringer rikere. Allikevel skal det bli godt å komme frem. Vi speider nå framover og sørover i håp om å se land stige opp av horisonten. Sør for oss har vi nå Barbados, framme i vest Saint Lucia. Foreløpig ser vi ingenting. Sannsynligvis vil vi ikke se noe før eventuelle lys fra land når oss utpå natten engang.

Vi er snart over Atlanterhavet og en viktig etappe på vår opdagelsesferd er også snart over. Men heldigvis har vi mange nye etapper å se fram til - nå skal vi cruise blandt palmekledde karibiske øyer i månedsvis framover - det gleder vi oss kjempemasse til! - men det første vi gleder oss til er noe så enkelt som en kald pils på brygga ..og den merkelige følelsen som det sikkert blir med fast ubevegelig grunn under føttene igjen... akkurat det siste kan jo fremstå som noe statisk og kjedelig etter en lykkelig gjyngende seilas over Atlanterhavet..

Neste blogg blir fra land - forhåpentligvis.