tirsdag 7. desember 2010

Dag 17 - liten kuling ..og doen lukter piss!



Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 07.12.2010 kl 18:05 UTC:
Nord; 13º 53 ' - Vest; 44º 14'
Seilt distanse siden Las Palmas; 2037 nautiske mil
Gjenstående direktelinje til St Lucia; 973 nautiske mil

Vi har idag hatt god seilbør. Det har blåst +/- 13 sekundmeter fra NNO hele dagen (Liten kuling). Vinden er ingen utfordring - den er etterlengtet og velkommen. Bølgene som følger med kunne vi gjerne vært foruten. Det blir fort rotete og skvalpete sjø når det begynner å blåse over frisk bris. Så vi har i dag fått dusjet oss skikkelig til tider. Ved en anledning klarte også en brytende sjø å bryte rett inn i cockpiten der vi sitter. Ingen fare forbundet med det annet enn at det virker noe voldsomt og kaotisk akkurat der og da, og så blir man
fryktelig blaut av slikt. Vannet renner fort ut igjen gjennom den åpne akterenden i båten. Alt løsøre ombord er dessuten godt festet, og vi selv har på oss sikkerhetsline når været er slikt.

Sist døgn logget vi en distanse på 166 nautiske mil. Det er ny rekord på denne overfarten. Med den vinden vi har nå og med den vinden som meldes (tilsvarende/litt sterkere vind dreiende mer fra vest) skal vi klare å seile rett mot St Lucia uten noen ekstra mil. Kartplotteren viser vei og stipulerer hele tiden storsirkelruten vi må følge. Det er bra, for korteste vei til havs er ikke alltid en rett linje på kartet, og regnestykket for å kalkulere en storsirkellinje har vi ikke innabords.

Det tette skydekket fra i går har trukket seg tilbake. I ettermiddag skinner solen og vi har 28 varmegrader igjen. Eneste livstegn rundt oss i dag er noen ensomme fugler samt flokker med flygefisk som stadig vekk
flyr opp foran og rundt båten. Heldigvis virker det som bølgene har skiftet noe karakter nå i ettermiddag, de er blitt større og slakere. Det er bra, krappe korte bølger på tvers blir fort veldig humpete og gjyngete i båten. Men uansett, det skal bli middag i dag også; Chili con carne med tortillalefser.

I følge Aleksander er han nå kommet til det stadiet at hjernen er koblet ut, nå er han bare med på tur. Sikkert ikke noen dårlig følelse det.

..og så det med doen da: Doen i båten er det minste og det varmeste rommet her ombord. Har noen oppholdt seg der inne mer enn ett minutt så er temperaturen der inne garantert steget til 37,5 grader. Lufting gjennom vinduet er ikke aktuelt med sjøsprøyt over dekk sånn som nå. En ekstra ulempe, og nok den største, er at når vi seiler med vinden inn fra styrbord, som vi har gjort i flere dager nå, så havner sjøvannsinntaket til toalettet over vannlinja. Det gir veldig lite skyllevann i do... For grovere saker kan
det jo hentes ei bøtte sjøvann utenifra, men for småjobber blir ikke dette alltid gjort. Doen pumpes derfor tørr med fri luftpassasje inn til septiktanken.. Det skal bli godt å få seile for babord halser igjen snart..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar