Azorene-Irland Dag 9; Gjennom tåke og dis...

03.06.2011 kl 12:00 UTC

 

Posisjon 50.30N 11.06W
Distanse seilt siste døgn 130nm (luftlinje)

132 nm igjen i direktelinje til Cork/Irland

 

Vi nærmer oss de Britiske Øyer – naboøyene til Norge! Vi har i dag blitt møtt av normale orntlige måser igjen. Med hjemlige måselyder. Storveies! Havsulene flyr også rundt oss igjen. Nå gleder vi oss bare til å komme på land og se igjen kråker, linerler og kjøttmeis.

 

Vi går nå inn i seilasens siste døgn – muligens. Været har på hele overfarten forandret seg til å bli på vår side. Tvilsomme langtidsmeldinger har snudd og blitt gode korttidsmeldinger – så også nå mot slutten. Det som skulle bli en heftig motvinnsseilas inn mot Irland, synes nå å bli en helt grei seilas for motor og fulle seil. Vinden har snudd akkurat så mye at vi har god hjelp av den i vår motorseilas. Styrken er nede i bare behagelige 5-7 sekundmeter her vi nå beveger oss inn i le av Irlands sørkyst. Ingen tvil om at vi har hatt alle gode værmakter med oss på denne strekningen fra Azorene til Irland – turens mest uforutsigbare værstrekning. På denne strekningen har mange før oss blitt overrasket av både storm og det som værre er.

 

Siden i går ettermiddag har vi seilt gjennom tåke og tjukk fuktig dis med veldig dårlig sikt. Lasteskip som har krysset vår kurs med bare 1 nautisk mils avstand har vi kun sett på radar og AIS. Inveteringen i AIS-mottaker kommer her til sin fulle rett. Skipstrafikken er meget stor i området. I perioder har vi hatt 4-5 store tankskip og lasteskip i vår umiddelbare nærhet. Da er det betryggende å vite akkurat hvilken kurs de har og hvor/når de vil krysse vår kurslinje.  Radaren er også en betryggende faktor, men på den ser det ut som at allle store skip skal kræsje med oss. Skipenes radareflektorer er så kraftige at det er vanskelig å se akkurat hvordan båtene beveger seg i forhold til oss. Med AISen er det problemet løst. Radaren er grei med tanke på å fange opp de små båtene (sånn som oss) som ikke er pålagt å ha AIS-sender.

 

Klokken ett i dag klarte sola å bryte gjennom både tåke og dis. Vi har nå helt blå himmel og blått hav rundt oss igjen – men en og annen tåkebank ser vi fortsatt ligger nede i sjøen foran oss. Dieseldyret går på sparebluss og skuffer oss av gårde i 4,5 knop, fullt storseil og kryssfokk gir oss i tillegg 2 knop,  og akkurat nå gir medstrømmen oss ytterligere en halv knop ekstra. Alt puffer oss i riktig retning – mot Irland og Kinsale som blir den havna vi satser på. Cork er Irlands nest største by så dit føler vi ingen behov for å dra.. Kinsale derimot er en liten koselig by, rett sør for Cork, som høster mange lovord fra de som har vært der før. Kanskje blir vår neste bloggmelding derifra...

 

Alt vel ombord!