torsdag 2. juni 2011

Azorene-Irland Dag 8; Blikkstille hav..

02.06.2011 kl 12:00 UTC Kristi himmelfartsdag
Posisjon 49.18N 13.54W
Distanse seilt siste døgn 133nm (luftlinje)
261 nm igjen i direktelinje til Cork/Irland
 
 
Det å seile lenge over åpent hav er kontrastfyllt. Ikke bare i form av vind, bølger og stille hav. Men også i form av fortvilelse og forbannelse når livets nødvendigheter skal gjøres med hender klorende fast til båt og inventar i kastende sjø og urolige bevegelser,  og når vi senere kan oppleve yr glede ved å fosse avgårde for fulle seil (i riktig retning) inn i perfekte solnedganger, gjennom stjerneklare netter og mot gullglitrende solloppganger. Fargene her ute er kontrastfyllte - også på dagtid. Ikke bare i blått og blått og blått. Men også i grått og grått  ..og gult. Selv på de gråeste dagene der havet er grått, himmelen er grå, selv luften er grå, kan vi glede oss over den gule fargeorgien dieslekannene langs rekka utstråler. Og så til sist men ikke minst den voksende gleden over å snart se nytt land stige opp av horisonten etter dager og uker på havet, blandet med en vemodig følelse over at snart er enda et kapittel på vår drømmereise tilbakelagt. Det siste er nok mer Rolf enn Elin, men gleden over å ha gjort det og ikke minst mestret det, den har vi felles. Vi føler oss heldige og priviligerte som får oppleve dette. Prislappen i form av ett års tapt lønn og ett års tapt oppsamling av pensjonspoeng fremstår som et latterlig billig bytte. Dette handler om så mye, mye mer og annet. Muligens det kanskje handler om å leve enda litt mer. Vet ikke – muligens, kanskje.
 
 
Så uansett - vårt råd er; ta dere tid folkens. Reis ut og opplev verden der ute eller der du er. Men pass på å ikke drukne reisen i bare sirkus og høydepunkter. Opplev mellomrommene – for allt man vet så ligger det like mye og enda mer der. Seiling er i så måte en særdeles god måte å reise på – og leve på. Masse mellomrom.
 
 
Vi seiler i dag over blikkstille hav. Eller rettere sagt vi durer av gårde for motor. Vi begynner nå å tro at vi kan ha fast irsk grunn under føttene en gang utpå lørdagen. Men egentlig så er vi mest innstilt på at vi kommer frem når vi kommer frem. Det er det viktigste.
 
 
De gamle romerne hadde rett i sitt ordtak; "Navigare nesesse est, navigare viviere est"!*
 
 
Ha en fortsatt fin fridag der hjemme!
 
 
*Unnskyld event feil stavelse – bare tatt ut fra hukommelsen.
 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar