Caledoniakanalen

I skrivende stund er vi i Oban, på østkysten av Skottland. Vi har i dag, mandag, forlatt Caledoniakanalen som går fra Inverness på vestsiden av Skottland til Fort William på Østsiden. Vi har med andre ord tatt en snarvei rett over Skottland. 29 sluser, 96 km lang hvorav 35km er kanal og resten innsjøer.  Loch Ness er nok den mest kjente av innsjøene. Kanalfarten ble preget av mye regn, spesielt dag nummer to fra Fort Augustus til (nesten) Fort William. Klærne har etter en dag med opphold i dag enda ikke blitt helt tørre.

På tur opp slusene ved Fort Augustus. Fem sluser, antar 20  høydemeter og ca 300 meter distanse og en hel time. Slusing er ikke noe for de som har det travelt.

Utleiebåter er det mye av i kanalene, som her i slusene ved Fort Augustus.

Loch Ness. Elin forbausende rolig, vell vitende om at en sjørorm kanskje svømmer rett under båten.

Selv om det regner kan det være mye fint å se.

Elin poster kort til Sondre og Vetle fra en orntlig Postmann-Pat-plass.

Det er mye fin natur her i Skottland. Ikke ulikt norge. Forskjellene er stort sett bare at fjellene er grønnere lengre oppover i høyden, ølet utrolig mye billigere på puben og biffen nesten gratis på COOPen.

Morsomt å prøve en slik vannvei, men de nautiske milene sparker liksom ikke avgårde på loggen. Til gjengjeld blir man godt kjent med nabobåtene - for man treffer jo stort sett de samme båtene som går i samme retning i hver sluse. På den måten sørget noen hyggelige Irer/slusekompiser for at det ble organisert bryggeplass til oss her i den vellfylte havna i Oban da vi kom frem i kveld (de hadde større båt og kom litt fortere fram hit enn oss).

Ellers kan det meldes at vi har gjort litt godt igjen for den terna som "vi" tok livet av i Norsjøen. Ved ankomst Oban berget vi en skarv som satt fast i en fiskekrok og inntullet i et fiskesnøre ute på sjøen. Nå er den lykkelig fri igjen, riktignok med litt mindre svømmehud mellom tærne.