Falmouth - siste stopp før Biscaya

Turen fra Milford Haven til Falmouth ble en drømmeseilas sammenlignet med tidligere etapper. Stødig fin vind og flat sjø nesten alle de 29 timene vi var underveis. Det er spesielt å seile inn i solnedgangen og natten - en natt som ikke er opplyst av annet enn naturen selv - og så se en ny dag komme smygende sakte men sikkert. Når man seiler i slikt vær er ikke natten svart, det myldrer av stjerner, planeter og stjerneskudd. Faktisk kunne vi se sjøen, også etter at månen var gått ned, bare med hjelp av skinnet fra stjernene. Krusningene rundt båten var i tillegg opplyst av morild - som om sjøen var full av glitrende diamanter.

Ved flere anledninger hadde vi besøk av delfiner - kloss inntil båten. Og ved to anledninger hadde vi også store brugder svømmende bare på et par meters avstand.

Vi har nå vært et par dager Falmouth. Dette er siste havn før vi legger ut på Biscaya. Her blir vi værende ihvertfall til søndag. Har bestilt redningsflåte som selgeren har lovet å levere da. I tillegg har vi flere ting vi skal gjøre med båten; montere en del sikkerhetsutstyr som er påkrevd for atlanterhavsseilasen, få montert en del tauverk til de nye seilene vi fikk rett før vi drto hjemmefra, få montert batteri-monitor og VHF-høyaler i cocpiten. Hva vi får gjort er litt avhengig av hva båtutstyrbutikkene har tilgjengelig. Blir nok å ta toget til en større by (Plymouth) de nærmeste dagene for å få tilgang til større utvalg.

Her i Falmouth er vi fortøyd til en bøye noen hundre meter fra land. Gjestehavna var full da vi kom. Det går helt greit å ligge slik vi gjør. Må riktignok bruke gummibåten hver gang vi skal på land, men det går helt greit. Ellers er det veldig fredelig og rolig å ligge slik - i tillegg til at det er billigere enn å ligge til flytebrygge (men gratis er det ikke - det koster like mye å ligge til bøye her som det koster å ligge til brygge i gjestehavner i norge).

Ellers så skal det nå bli godt å ligge i ro noen sammenhengende dager.  Underveis blir det lett at man kjenner et lite jag etter fremdrift.

Besøk av delfiner

Solnedganger på havet er spesielt. Vi er nå blitt godt vant med å omringe oss av horisonter - i alle retninger samtidig.

Vi seiler inn i natten. Matrosa er bare blid (men så får hun lov å sove mens skipperen tar mørkevakta)

En ny morgen og nytt land stiger opp av horisonten. Her seiler vi mot Lands End . Fastlandsenglands sørvestlige hjørne.

De dagene ullgenserene og vindjakkene ikke har vært i bruk etter norge kan telles på to fingre. Her er en av de dagene.

Skipperen avlaster Bjarne av og til.  Bjarne er utrolig flink, kun i de værste bølgene og da i kombinasjon med vindkast i seilene arbeider han så fælt at menneskemannskap MÅ ta over for å ikke slite han helt ut.

I bøya ved Falmouth. Byen er fem minutter med jolle og påhengsmotor unna.

Vi benytter tiden i Falmouth til montering og justering av utstyr. Her monteres ny "danboy" - en markeringsbøye/stang som skal være festet til redningsbøyen sammen med lys og drivanker. Ei hel lita øy som skal slippes ut hvis noen faller over bord under seilas. Dette er utstyr som er påkrevd på  organiserte havseilaser.