torsdag 28. oktober 2010

Beskymringer...

Vi er nå alene igjen ombord i båten. Leif satte seg på flyet fra Las Palmas til Gardermoen i går ettermiddag. Fikk melding fra han i dag tidlig, før vi hadde stått opp, om at han var kommet vel fram til Trondheim og høstlige temperaturer.. Meldingen var også en reminder for oss om at vi nå må belage oss på å forberede egen frokost igjen... Vi blir værende på Gran Canaria og forbereder den store atlanterhavskrysningen som vil starte den 21.november. Med den blir det tre sammenhengende uker på åpent hav - det gleder vi oss til!

Det har vært riktig trivelig med besøk og ekstra mannskap ombord de siste ukene. Men det har også sine fordeler å være alene igjen. Det betyr at vi to som er igjen - igjen har fritt spillerom for utfoldelser og øvelser som ellers bare vil virke pinlige eller direkte upassende i gjesters nærvær... 



I dag har vi etter å ha levert bilen som Leif leide tilbrakt flere timer på stranda i Maspalomas. En utrolig fin strand. Dagens prosjekt har vært å teste ut nyinnkjøpt Ipod samt å filosofere over tingenes tilstand på tur.

Beskymringer. Det er egentlig så utrolig mye man kan la seg beskymre over når man er på en tur som denne.  ..i tillegg er det så utrolig mye tid til å tenke på dem.  Blandt annet; Hvor mye og hva galt kan ikke skje når man skal krysse atlanterhavet i en liten båt? Vil økonomien vår for alltid være pådratt uopprettlige strekkskader etter alle de utgifter som vi har på en slik tur? Vil Rolf overhodet kunne finne seg en brukbar jobb igjen når han kommer hjem? Vil huset stå og snøen bli ryddet til vinters? - det er egentlig så utrolig mange store og viktige ting man kan beskymre seg over..

..Men dessverre, sannheten er, og det er helt sant, vi beskymrer oss ikke over noe, og det beskymrer oss, eller burde iallefall beskymre oss, at vi ikke beskymrer oss over så viktige ting som det i realiteten er å beskymre seg over..  Det kan ikke forklares på noen annen måte enn at vi må ha blitt skikkelig resignerte og/eller overfladiske.  Det må utvilsomt ligge en slags kort-tenkt  uansvarlighet i det å bare bry seg om dagene slik som dem kommer. Burde være, og er nok, særdeles beskymringsverdig.

Men vi trives kjempegodt med at dagene går akkurat slik de går og oppleves akkurat slik de oppleves. Om fraværet av beskymringer skulle skyldes følelesesmessige skavanker vi har pådratt oss så er det helt greit. Vi stortrives på tur!


Beskymringer på tur. At det er helt beskymringsløst er en sannhet med noen modifikasjoner. Ta sand i skoene som et eksempel. Et tiltagende problem etterhvert som vi har beveget oss sørover. Hvordan skal det ende?

Elin beskymrer seg for noe tilsvarende.




Bilder fra siste uke:

Til ankers utenfor en liten landsby, La Lajita, Fuerteventura. Litt spesielt å ankre opp gjennom svart natt med åpent storhav på den ene siden.


 
La Lajita - Fuerteventura


Blekksprutjiggen gjøres klar. Har desverre ikke blitt noen fangst med den enda. Det kan være noen finesser med blekksprutfiske vi enda ikke har fått med oss.

Fuerteventura. Et eldorado av hvite strender - med god plass.

Fuerteventura
 
 
Elin steker vafler. En populær matrett som også faller i smak hos våre båtnaboer.



Det å ankomme Gran Canaria med fly er fake! Å ankomme med båt er derimot den ekte måten - Gran Canaria er jo en øy - faktisk en ganske avsidesliggende øy i forhold til fastland og kontinenter.


 
Gran Canaria. Vi har nå kommet til strandparasollenes og drinkparasollenes rike. Artig å være her for det!
 

 Noen må reise hjem. Leif kler seg opp til nordisk høst og vinter før han entrer flyet.

 

1 kommentar:

  1. Skal hilse fra alle her ved Renholdsverket! Vi har ikke så store bekymringer her heller, selv om temperaturen ikke er den samme som hos dere. Vinteren er i anmarsj, i år som alle år på denne tiden, avfallet blir tømt, folk trives og alt er bra. Litt ekstraarbeid etter som det er en del nye folk som behøver opplæring, men det går bra.
    PS: Jeg står ved beslutningen om at du får sommerjobb når du er tilbake.

    SvarSlett