Wallilabou - Pirates of the Caribbean

Det finnes pirater i Karibien fortsatt erfarer vi. En av de værre piratplassene vi har opplevd så langt er bukta Wallilabou på St. Vincent. Denne bukta har også vært hovedlokasjon for  de tre "Pirates of the Caribbean"-filmene - mange av utendørsscenene er innspilt her.. Det var nok i nysjerrighet over dette at vi valgte å stoppe akkurat i denne bukta ei natt på tur nordover.

 Det første  som møter oss på tur inn i mange av buktene her er "boat-boys" i sine små båter som skal "kapre" turister for senere tilby sine tjenester med fortøyining, ta imot søppel, salg av  krimskrams, bananer, joint og alt annet som man ikke er innstilt på å kjøpe. I Wallilabou var de ekstra mange og ekstra iherdige - allerede langt til havs kommer de roende eller kjørende med sine raske påhengsmotorjoller.

Som regel er disse "boat-boyene" høflige og drar videre når vi har avslått kjøp av deres tjenester. Her krydde de rundt båten hele tiden. Det værste var likevel at han som skulle hjelpe oss med bøye og landtau tok seg urettmessig betalt for leie av bøye (som ikke var hans - og enda til til dobbel pris). Først når  eieren av bøya kommer roende og skal ha betalt forstår vi "svindelen". Heldigvis ingen store beløp men vi liker ikke å bli lurt på så simpelt vis. Eieren fikk heller ingen penger av oss - vi ba han oppsøke Asmal som allerede hadde innkassert beløpet og vell så det. Denne historien fortsetter med at andre "boat-boyer" kommer og tilbyr sine tjenester med å "ta" Asmal, men vi aner at også det er mot betaling så det blir ikke noe av den jakten. Øya Saint Vincent er nok en mer belastet øy mht kriminalitet enn andre Karibiske øyer. I allefall advarer losbøkene vi har mot å ankre opp på øde steder eller la båtene være ubevoktet.

Vi er heldigvis forskånet mot tyveri så langt, men vi tar våre forholdsregler hele tiden. Gummibåten og påhengsmotoren låses med skjetting og vaier hver natt, vi drar aldri langt fra båten uten at vi er i en organisert havn osv. Den kulturen vi opplever i havnene flere steder (spesielt på Saint Vincent og på Union Islands)  virker på oss ganske så "krafsete".

Selv om Wallilabou preges av en gjennomført usivilsert oppførsel så er det allikevel en naturskjønn plass. Her kunne man nok fått til mye, men de som bor her ødelegger alt for seg selv. Alle  båtene vi snakket med rundt oss var bare opptatt av en ting - komme seg videre og vekk fra bukta neste morgen.

Flere av filmkulissene står igjen. Men det meste begynner å virke veldig forfallent. Forstår veldig godt at det ikke går an å utvikle noe "Pirat-land" for turister her.

"Sjørøverbua" der "sjørøverne" holder til i dag. Her sitter boatboyene og speider utover havet etter neste seilbåt på tur inn i havna. Det hang en eim av dårlig rum og "eksotiske" tobakklukter rundt skuret.

På tur nordover
Vi har den siste uka seilt nordover langs Windward-øyene (Grenada, Saint Vincent, Saint Lucia, Martinique).  Motvinden har vært fremherskende, men nå er vi på den nordligste av Windwardøyene; Martinique. Herfra blir det å seile gjennom Leewardøyene opp til Virgin-øyene.

Det franske flagget er heist opp på gjesteflaggplassen oppe i masta. Det å komme til Martinique er som å komme tilbake til sivilasjonen igjen. Her finnes det varehus med normal mat(!),  rene og vellstelte omgivelser, peugeoter og renaulter i gatene, siviliserte skikker blandt de innfødte som betjener turister og ferdafolk. Men så er vi jo kommet til et EU-land med solide overføringer av Europenger fra moderlandet på andrte siden av Atlanterhavet. Litt enklere å boltre seg i vellstand og "siviliserte" skikker da.

For oss er planen nå å få utført en større service på dieselmotoren i båten før vi drar videre. Motoren går seg litt for fort varm og det er tid å skifte olje og filtre. Men vi må desverre vente en hel uke før noen mekaniker får tid å se på den. Vi befinner oss i Le Marin - en av de største båthavnene i Karibien. Her har alle båtutleiefirmaer sine hovedbaser og her er alle serviceinstitusjoner når det gjelder båtvedlikehold samlet. Vi blir nok å farte rundt på Martinique denne uka i påvente av motorservicen.

Slik fortoner kveldene seg her. Klokken seks er solen nede i horisonten, klokken halv syv er det bekmørkt.

...og dagene går fortsatt i turkis..