Dag 17 - liten kuling ..og doen lukter piss!

Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 07.12.2010 kl 18:05 UTC:
Nord; 13º 53 ' - Vest; 44º 14'
Seilt distanse siden Las Palmas; 2037 nautiske mil
Gjenstående direktelinje til St Lucia; 973 nautiske mil

Vi har idag hatt god seilbør. Det har blåst +/- 13 sekundmeter fra NNO hele dagen (Liten kuling). Vinden er ingen utfordring - den er etterlengtet og velkommen. Bølgene som følger med kunne vi gjerne vært foruten. Det blir fort rotete og skvalpete sjø når det begynner å blåse over frisk bris. Så vi har i dag fått dusjet oss skikkelig til tider. Ved en anledning klarte også en brytende sjø å bryte rett inn i cockpiten der vi sitter. Ingen fare forbundet med det annet enn at det virker noe voldsomt og kaotisk akkurat der og da, og så blir man
fryktelig blaut av slikt. Vannet renner fort ut igjen gjennom den åpne akterenden i båten. Alt løsøre ombord er dessuten godt festet, og vi selv har på oss sikkerhetsline når været er slikt.

Sist døgn logget vi en distanse på 166 nautiske mil. Det er ny rekord på denne overfarten. Med den vinden vi har nå og med den vinden som meldes (tilsvarende/litt sterkere vind dreiende mer fra vest) skal vi klare å seile rett mot St Lucia uten noen ekstra mil. Kartplotteren viser vei og stipulerer hele tiden storsirkelruten vi må følge. Det er bra, for korteste vei til havs er ikke alltid en rett linje på kartet, og regnestykket for å kalkulere en storsirkellinje har vi ikke innabords.

Det tette skydekket fra i går har trukket seg tilbake. I ettermiddag skinner solen og vi har 28 varmegrader igjen. Eneste livstegn rundt oss i dag er noen ensomme fugler samt flokker med flygefisk som stadig vekk
flyr opp foran og rundt båten. Heldigvis virker det som bølgene har skiftet noe karakter nå i ettermiddag, de er blitt større og slakere. Det er bra, krappe korte bølger på tvers blir fort veldig humpete og gjyngete i båten. Men uansett, det skal bli middag i dag også; Chili con carne med tortillalefser.

I følge Aleksander er han nå kommet til det stadiet at hjernen er koblet ut, nå er han bare med på tur. Sikkert ikke noen dårlig følelse det.

..og så det med doen da: Doen i båten er det minste og det varmeste rommet her ombord. Har noen oppholdt seg der inne mer enn ett minutt så er temperaturen der inne garantert steget til 37,5 grader. Lufting gjennom vinduet er ikke aktuelt med sjøsprøyt over dekk sånn som nå. En ekstra ulempe, og nok den største, er at når vi seiler med vinden inn fra styrbord, som vi har gjort i flere dager nå, så havner sjøvannsinntaket til toalettet over vannlinja. Det gir veldig lite skyllevann i do... For grovere saker kan
det jo hentes ei bøtte sjøvann utenifra, men for småjobber blir ikke dette alltid gjort. Doen pumpes derfor tørr med fri luftpassasje inn til septiktanken.. Det skal bli godt å få seile for babord halser igjen snart..

Dag 16 - Regnbyger og god seilvind

Sendt fra satelitttelefonen;

Posisjon 06.12.2010 kl 19:45 UTC:
Nord; 13º 45 ' - Vest; 41º 29'
Seilt distanse siden Las Palmas; 1891 nautiske mil
Gjenstående direktelinje til St Lucia; 1133 nautiske mil

Endelig har vi fått god vind i seilene og skikkelig framdrift. Siste døgn logget vi 150 nautiske mil - den lengste ettdøgnsetappen hittil. Vi har i dag hatt mellom 8 -13 sekundmeter vind fra nord-nordøst. I perioder har vi ligget helt oppe i 8-9 knops fart i den friske vinden.

Vi har idag hatt overskyet vær og mye regn. Det er bare forfriskende å bli skikkelig blaut av ferskvann igjen. Kaldt er det iallfall ikke. Det å være inni båten når det regner er ikke noen god løsning når luker og ventiler skalkes. De 30 varmegradene inni båten er konstant og med stillestående luft i tillegg oppholder man seg ikke under dekk lengre enn man må. Med økende vind blir det også mer bølger. Det skvulper ikke mye sjø over båten, men med den farten vi gjør nå og med sjøene inn fra siden kommer det rett som det er en saltvannsdusj flygende. Til natten skal vi legge oss på en romsligere kurs, reve inn seilene litt og ta det litt roligere. Da kan vi igjen åpne luftelukene slik at det skapes en svalende bris gjennom båten som det går an å sove i.

I formiddag hadde vi i lang tid en flokk småhval på besøk. Vi har ikke klart å identfisere hvilken type. De var svarte og 3- 4 metert lange. De oppførte seg på mange måter som delfiner, svømte på kryss og tvers
under, foran og bak båten. Det var litt nervepirrende å se de store dyrene svømme rett mot båten i overflaten, for så å dukke og forsvinne under. Roret på båten er på ingen måte konstruert for direkte nærkontakt med hvaler. Men dyrene hadde tydeligvis full kontroll.

Vi ble i ettermiddag tatt igjen av den norske båten "Friheten". Det er andre gang vi siden vi forlot Las Palmas at vi har hatt en annen båt i så umiddelbar nærhet at vi har klart å identifisere den. Selv om det på tracking-kartene på internett ser ut som båtene er i en klynge, så ser vi sjelden og bare sporadisk de andre båtene fra vårt ståsted her ombord - og da bare som fjerne seil eller lanterner i horisonten. Det at vi ble tatt igjen av "Friheten" var ikke noe nederlag. Vi tåler å bli tatt igjen av en Hallberg Rassey 54. Rart at vi i to uker har klart å ligge foran.. Det var også tilfredstillende å se at også 54 fots båter hiver og kaster på seg i sjøene - ikke bare vår vesle 36-foter.

Ellers har Elin i dag, til tross for urolig og ustabil bysse, fått baket en ny porsjon med rundstykker. Aleksander har gjort fint lite og Rolf har øvd seg på håndstyring av båt gjennom bølgene. Bjarne (autopiloten) jager litt vel mye fram og tilbake når han skal håndtere båten på egen hånd med mye seil i rullende sjø.

Vi går nå inn i en ny natt her ute på havet. I natt skal Elin ha vakt fra kl 21-24, Aleksander fra kl 00-03, Rolf fra 03-06 og Elin igjen fra 06-09. I morgen forskyver vi vaktene. På dagtid er det litt mer fleksibelt, alle er jo stort sett ute hele tiden såfremt man ikke er nede å baker brød eller tar seg en lur før/etter nattvaktene.

Vi er nå kjempefornøyde med at skuta gjør god fart igjen - direkte mot målet. Kanskje er vi framme om 7 - 8 dager allerede!

Dag 15 - Hvor langt er egentlig 1700 nautiske mil?

Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 05.12.2010 kl 17:50 UTC:
Nord; 13º ' - Vest; 38º 45'
Seilt distanse siden Las Palmas; 1715 nautiske mil
Gjenstående direktelinje til St Lucia; 1298 nautiske mil

Vindene skifter visst hele tiden her ute på havet - og ikke alltid som de meldes. Sist natt var en virkelig rotevindnatt. Det båste alt fra ingenting til bare bittelitt. Hver gang tanken om å slå på motoren meldte seg så kom det et brukbart vindpust fra en eller annen retning. Det ble til at vi seilte hele natten - veldig sakte. Slik seiling er den mest arbeidssomme. Hive seilene over fra den ene til den andre siden, flytte spribom, stramme og slakke på skjøter. Det blir også lite nattesøvn av slikt. Etterhvert ble vi tatt igjen av båter som gikk for motor - så vi burde vel ha satset på motor vi også denne natten. Det bråker veldig i båten når vi seiler i lite vind ute på havet. I den evige gjyngingen står seilene og slår inn i vantene, bomm og spristake rykker og napper i sine oppheng og fester. Det er mye stødigere og stillere når det blir litt konstant vindpress i seilene.

I dag har vinden tatt seg opp til skikkelig vindstyrke - frisk bris aktenfor tvers - og vi gjør endelig god fart direkte mot målet. Litt uvant å seile slik igjen. Virker nesten litt voldsomt. Vi får håpe at bølgene og dønningene som vi nå har inn på tvers etterhvert blir med seilretningen, det vil bidra til roligere bevegelser i båten.

Vi registrerer ut fra meldinger vi får på satelitttelefonen at vi fortsatt hevder oss rimelig bra i seilasen. Det er mange båter bak oss nå som er både større og adskillig bedre utstyrt med nyere og mer avansert seilgarderobe enn vår båt. Så vi må nok ha gjort noen riktige valg i forhold til rutevalg i starten på overfarten.
Seiling er ikke bare fart, det er også taktikk.

Vi har nå seilt over 1700 nautiske mil de siste 14 dagene. Hvor langt er egentlig det? En måling på kartplotteren viser at det er den er samme avstanden som direktelinjen (storsirkellinje) fra Trondeheim, via
Moskva ca halveis, til godt inn i Kazakstan ved det Kaspiske hav i Asia! Vi har med andre ord tilbakelagt en brukbar strekning på 14 dager - til tross for lite og varierende vind.

I dag har det vært mye skyer på himmelen, noen regndråper innimellom, og heldigvis også noen perider med sol. Temperaturen har droppet ned til bare 28 grader.

Snart blir det middag; i dag Toro minestronesuppe - supplert med ekstra makaroni, løk samt hermetiske pølser og kjøttboller. Suppeposene ble pakket ut av adventskalenderen i dag tidlig. Silje har tydeligvis god teft for hva som slår an i en adventskalender midt ute på havet.

Ha en fin andresøndagiadvent alle sammen. Vi har endelig fått fart på seilingen og har ingenting å klage over!

Dag 14 - søppelhåndtering ombord

Sendt fra satelitttelefon;

I dag har vi seilt med en lett bris i ryggen. Storseil og genoa er spredd ut til hver sin side av båten. Over oss har solen skint i hele dag. Skyene har dratt seg til side og omkranser nå kun horisonten. Når vi seiler slik med vinden er det nesten vindstille ombord. De 30 varmegradene fra sola kommer derfor til sin fulle rett. Vi har sittet døsig bak i båten, lest, hørt på lydbok eller lyttet til musikk på øret. Det er heller ikke noe arbeid med seiltrim eller styring når vi seiler slik. Seilene ble satt i morges og slik kan de stå inntil vinden måtte finne på å dreie. I følge værmeldingen skal den ikke dreie den nærmeste uka. Bjarne (autopiloten) trives veldig godt på en slik kurs og gjør hele styrejobben selv.

I ettermiddag, når solen dreier mot vest og forsvinner bak seilene og gir litt svalende skygge bak i båten, blir det tid for hverdagslige gjøremål igjen. I dag søppelhåndtering. Det er en liten utfording i det å unngå lukt i denne varmen samtidig som man ikke skal forurense havet unødig. Utfordringen er plast, plast med matrester på. ..og plast skal som kjent ikke kastes på havet. Vi vasker derfor skitten plast i sjøvann, lar det renne av seg og putter det inn i tette poser/kanner. Melkekartonger og juicekartonger likeså. Men mye kaster vi også overbord; som foreksempel matrester og tørkepapir. I tillegg går blikkbokser, brusbokser og glass overbord. Boksene og glassene fylles med vann før vi kaster dem slik at de synker direkte. Ut fra et gjenvinngsperspektiv ikke optimalt, men vi tenker som så at disse beholderne sikkert vil komme til nytte der nede på 4000 meters dyp. Disse kan jo bli trygge og beskyttede krypinn for de sikkert fortsatt mange uoppdagede småkryp der nede.. All annen søppel presser vi ned i de tomme pringlesboksene til Aleksander. En boks rommer hele 2 dagers søppel. Ellers så er kildesortering på båttur noe utfordrende. For hver ny havn vi kommer til er systemene forskjellige slik at det vi har sortert ofte havner i samme dunk likevel. Men vi gjør så godt vi kan.

I kveld, ved solnedgang, blir det spekemat til middag. Spansk spekeskinke med eggerøre, melon og pariserloff til -.. hvis ikke en fisk skulle slumpe til å bite på kroken de nærmeste timene da..

Fremdriften i dag har ikke vært all verden, men det gjør ingenting - det er godt og romslig i "tidsklemma" vår nå.

Dag 13 - Halvveis!

Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 03.12.2010 kl 17:15 UTC:
Nord; 13º 45' - Vest; 34º 42'
Seilt distanse siden Las Palmas; 1485 nautiske mil

Gjenstående direktelinje til St Lucia er nå 1528 nautiske mil. Vi passerer i kveld halvveispunktet. Halvveis i distanse. Forhåpentligvis har vi allerede en gang i dag eller i går/forgårs passert halveis i tid. Med gjennomsnittlig 6 knops fart mot målet, noe som ikke bør være umulig med de værprognosene vi har nå, vil vi kunne være framme om 255 timer eller om 10 og en halv dag. Det er med andre ord fortsatt en potensiell mulighet for oss å ankomme St. Lucia på deres nasjonaldag - som ikke overraskende nok er 13.desember.

Vi hadde i dag, på bakgrunn av værmeldingene, belaget oss på en dag med motorgange. I stedet blåser en stødig vind oss nesten rett vestover i 6-7 knops fart. Det har i dag vært helt overskyet, men de 30 varmegradene holder likevel stand. Med slik seilas som vi gjør nå seiler båten "oppreist" og gjynger rolig framover over små bølger. Det eneste vi hører er vindsuset fra seilet og den evige klukkingen av sjø som blir
pløyd til side av båten. (Suset fra vindgeneratoren er der også - men den lyden har vi forlengst fortrengt bort fra hørselskanalene).

Brødforsyningen fra Las Palmas tok slutt til frokost i dag. Elin har derfor bakt rundstykker i dag - og kanelsnurrer. Det er skikkelig godt med ferskt bakverk igjen. Til middag i kveld blir det siste porsjon med
ferskt kjøtt; indrefilet av okse. Halveisdistansen må jo feires. Men først skal det bli en saltvannsdusj bakpå badeplattformen - med utvidet porsjon ferskvann til skylling - før vi kler oss om til midddag (skifter
truse) og feirer halvseilt løp! Fuktighetskremen vi fikk i adventskalenderen idag venter vi litt med å bruke - her er alt i overkant fuktig for tiden - det lille vi har av klær klistrer seg til kroppen (nesten umulig å få av på), sengetøyet er rått og ute er alt vått om natten.

Dag 12 Gennakerslør mot halvveispunktet

Sendt fra satelitttelefon;

Etter opprinnelig tidsplan på 21 dagers overfart skulle vi i dag vært halveis. Det er vi ikke. Bak oss har vi seilt 1345 nautiske mil fra Las Palmas, foran oss har vi 1653 nautiske mil i direktelinje til St. Lucia. Det betyr at vi har halveispunktet tidligst 154 nautiske mil foran oss, altså i morgen kveld/natt engang. Overfarten kan altså bli noen dager lengre enn først antatt. Hovedårsaken er at vi har vært nødt å gå veldig langt sør for å finne gunstige vinder. Vi ligger nå 240 nautiske mil lengre sør enn den sørligste ruten som er vanlig på denne overfarten.

Det at overfarten blir lengre både i distanse og tid skal gå greit. Vi har i provianteringen tatt høyde for det. Eneste mangelvare ser ut til å bli flaskevann/drikkevann fra butikkhyllen. Er man tørst, og det er man
stort sett hele tiden i denne varmen, er det kaldt flaskevann som smaker best. Vi drikker derfor mye vann. Vi har masse annet ferskvann på vanntankene i båten og det smaker egentlig ikke så ille, men vi drikker
det ikke før vi må. Heretter blir det derfor å bruke tankvann til kaffe og matlaging - flaskevann kun til ren drikke. Det er uansett ingen fare for at vi kommer til å tørste ihjel.

Siste døgn har vi hatt god seilvind og god fremdrift. Siste natt litt i overkant. I den relativt moderate vinden i går kveld valgte vi å la gennakeren stå oppe i natt. Utover natten blåste det litt opp (bare opp til 7-8 sekundmeter) samtidig som vinden dreide over på siden. Det ga heftig seilas opp mot 8 knop, men også så store belastninger på bakre styrbord skjøteblokk at den gikk i stykker. I ett uheldig øyeblikk skilte den seg under kryssholtet og ble sprengt i filler da gennakeren blåste seg opp etter en liten kollaps.

Gennakerseiling krever nøye seiltrim og rett kurs, spesielt på slør i mye vind. Kommer man for langt opp i vinden kollapser seilet i et øredøvende spetakkel, for så plutselig når vinden kommer rett på seilet igjen, blåse seg opp i et voldsomt tempo anført av en lydd som kan minne om geværskudd. Vi er rimelig ferske i gennakerseiling og lærer gjennom å prøve. Begynner å få litt bedre tak på det nå.... Nå har vi heldigvis ekstra skjøteblokker her ombord så vi skal nok få fikset skaden. Men vi har lært at vi kanskje må seile litt mer defensivt enn hva vi (jeg/Rolf) gjør med store seil. Vi har ikke ubegrenset med reservedeler, og det er langt til nærmeste utstyrsbutikk. Uansett når vi om noen dager får riktig passatvind - rett bakfra, er det ikke gennaker
som gjelder, men spridde seil som er saken; storseil og genoa spredd ut til hver sin side av båten. Det er koseseiling.

Adventskalenderen inneholdt i dag tre poser med rett i koppen fiskesuppe. Kjempegod variasjon til musli frokostblanding som ellers begynner bli standardlunsj.Har siste døgn periodevis sett mange andre seilbåter. De fleste dukker som regel opp i horisonten foran og forsvinner i horisonten bak...

Vi har det ellers bare fint - Fra overskyet vær til flott solskinn idag. Rolig 5 sekundmeter vind og ingen bølger. Pølser og potet til middag i dag - anført av de siste ferske salatrester vi har igjen ombord.

Dag 11 - Passatvind og adventstid

Sendt fra satelitttelefon;

Posisjon 01.12.2010 kl 12:00 Lokal tid:
Nord; 15º 16' - Vest; 30º 05'
Seilt distanse siden Las Palmas 1191 nautiske mil

Det å seile vestover er som å oppleve en nordisk vår - kveldene blir merkbart lysere og lengre for hver dag. Desverre blir morgenene tilsvarende mørkere. Det ble derfor besluttet under skipsråd i går å
stille klokka tilbake en time. Stiller vi ikke klokka underveis kan vi jo risikere å komme fram til St.Lucia med jetlag.. i tillegg at det blir tull med middagstid samt første og siste nattevakt underveis. Vi er nå to timer etter norsk tid. Sola går nå ned for oss klokken 18:30, tilsvarende 20:30 norsk tid. Strengt tatt skulle vi ha stilt klokken ytterligere en time tilbake i dag da vi passerte 30º vest, men vi innfører sommertid for den tidssonen. Her er vi utenfor enhver regjeringsmakt og bestemmer sånt selv. Greit med litt lys utover kveldene.

I dag 1. desember startet vi dagen med frokost som vanlig - og adventskalender. Silje har pakket inn 24 små pakker som ble overlevert på Gran Canaria. Dagens lille store overraskelse var en boks med pepperkaker. Kjempeartig, kommer godt med, det er ikke mye juleaktiviteter eller annen julestemning i omgivelsene her. Adventskalenderen blir nok et daglig høydepunkt i ukene fremover. Adventskalender med sjokoladeinnhold har definitivt ikke vært noe å satse på her, ville blitt en klisjete affære med 30 varmegrader under dekk både dag og natt.

I dag har vi endelig funnet passatvinden - den stødige østavinden som blåser fra øst til vest på tvers av Atlanterhavet på varierende breddegrader her i sør. Så stødig vil den nok ikke være de første dagene men det ser lovende ut på langtidsvarslene. Vi må bare seile enda ett lite stykke lengre syd for å få litt grei styrke på den.

Akkurat nå blåser den 5-6 i meter pr sekund styrke, og vi gjynger avgårde på rett skjøl i drøye 5 knop med full genaker og storseil. Når vinden kommer rett bak fra som nå bør vi nok ha 9-10 sekundmeter for å skufle avgårde i 7-8 knop. Vi har nå fått montert en kasteblokk på genakerstaken - og det ser ut til at problemet med gnaging og slitasje på tauverk er redusert betraktelig. Takk til bloggleser Betty Nielsen som
tilbakemeldte denne løsningen etter at vi nevnte problemet i en tidligere blogg.

Ellers er alt vel. Aleksander kommenterer at han nå begynner å få en viss forståelse for hvordan frihetsberøvelse og fengselstraff egentlig oppleves. Men det ser ikke ut til at opparbeidelsen av den nye innsikten har tynget han noe spesielt.