lørdag 2. april 2011

Bilder som bare er våre..

Vi kan på bloggen vår vise bilder av blå himmel, turkist hav, hvite strender og palmer som vaier i vinden. Men vi kan desverre ikke vise bilder av hva det vil si å være her. ..med nedsenkede skuldre, dager som glir forbi, og med luft som er sprengfyllt av sommer og karibisk stemning..

I ettermiddag tok vi jolla til land. En time før solnedgang. Fotoapparatet ble igjen i båten i god visshet om at ikke alle opplevelser lar seg feste til film. Det å sitte å skue utover havet mens solen går ned over fjerne øyer i vest, samtidig som en ser mengder med pelikaner stuper etter småfisk mens andre hviler seg på den påleoppstøtte brygga utover bukta, samtidig som en en isbitklirrende rompunch nytes på terassen med utsikt over sjø og hav, samtidig som spillemannen bak oss spiller smektende toner på sitt strengeinstrument, samtidig som piggrokker og storfisk kan beskues gjennom krystallklart vann i strandkanten, samtidig som skjølvannet av båter som går inn og ut av bukta lager sølvglinsede mønstre i sjøen, samtidig som gårdag og morgendag ikke synes å eksistere - ..det lar seg bare ikke festes på film. ..men kanskje, håper vi,  lar det seg feste til hukommelsen som gode minner..

Vi har hatt en fabelaktig aften på land. Rettere sagt så har vi hatt en faktisk vidunderlig tid her i Karibien - hele tiden. Ikke andre steder har vi opplevd livet blandt folk som mer ekte, - som når den mørkhudede jenta danser gjennom brenningene på stranden i lyset fra strandrestauranten og lyden fra scenen, samtidig som som ti unge mødre med tredve unge barn mellom to og seks år stikker innom samme restaurant for å feire bursdag (ville på ingen måte opplevd det samme på Mc Donald hjemme). Mer velopdragne barn skal man lete lenge etter. Samtidig som rastamannen med grått skjegg, gul, grønn og rød lue sitter i hjørnet av baren og nyter sin Carib-pils. ..samtidig som vi registrerer at alle rundt oss er smilende og stolte mørkhudede karibere.Voksne med åpne og ekte smil, småjenter stivpyntede med fletter og sløyfer og gutter med liv og gnist i øynene.  Vi er skikkelig glade og stolte over å ha fått lov å oppleve litt av deres verden her.

..Etterhvert glir den varme sommerkvelden over til  å bli beksvart stjerneopplyst natt. På turen tilbake til jolla, mens vi går gjennom løs og fortsatt solvarm strandsand, som fyller sandalene og får tærne til å sprike, er det lyden av frosker og fugler fra skogen som akkompagnerer det hele. I bukta ligger Zita, ankret i blikkstille hav .. i påvente av enda en ny soloppgang ..og enda flere opplevelser.

Vi beklager så mye at vi ikke har fått tatt bilder av dette...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar