Det er godt å ligge for anker dag ut og dag inn, Sitte under solkjermen med en god bok, ta en svømmetur rundt båten når varmen blir for påtrengende, ta jolla inn til land når man trenger litt avveksling for å spasere en tur eller handle inn noe mat, for så å stelle i stand et godt måltid mat og nyte en "sundowner" når sola går ned tidlig på kvelden.
Før vi kom Tyrrel Bay ankret vi opp ei natt ved øya Petit Martinique før vi seilte videre til Hillsborough litt lenger nord på øya Carriacou og sjekket båt og mannskap inn i landet Grenada. Innsjekkingsprosedyrene er at man oppsøker immigrasjonskontoret, foreviser pass, båtpapirer og utklarering fra forrige land. Deretter må man fylle ut et skjema med de samme opplysningene før man blir sendt videre til neste kontor - tollen. Der leverer man papirene fra forrige kontor og betaler et gebyr. Dermed er man innklarert og kan ferdes fritt i landet. Man må bare huske på å utklarere før man drar videre til neste land, ellers kan det by på problemer å komme inn der.
Tyrrel Bay. Ei bukt meget godt beskyttet for alle vinder og sjødrag. Det å ankre opp her i Karibien er noe helt annet enn å ankre opp i hjemmefarvann. Her er vindretningene konstant fra øst døgnet rundt og alle bukter er fulle av sand som ankeret fester seg meget godt i. Tyrrell Bay er et av de bedre Hurricane holes i den sørlige Karibien. Når orkanene varsles dras båtene inn i den godt beskyttede mangroveskogen innerst i bukta.
På jolletur inn i mangroveskogen.
Ved alle større ankringsplasser kommer lokale selgere stormende til i sine små båter for å selge sine varer. Dette kan være ganske påtrengende og irrriterende til tider, spesielt på øyene lengre nordover hvor de er svært tallrike og mer påtrengende enn her sør. Men disse personenen gjør jo ikke annet enn å forsøke å skaffe seg ett hederlig innkomme av turiststrømmen rundt seg. Dessuten så er de veldig blide og høflige når man er høflige mot dem. Vi avviser derfor ingen av dem bryskt. Det er jo vi som oppsøker deres land og ders omgivelser. Dessuten er mange av disse veldig trivelige å prate med og de forteller villig vekk om øya og hva den har å by på. Kan være at de spør om en flaske vann, en sjenk rom eller en matbit da - og det kan vi selvfølgelig avse. Her er det Simon som selger oss østers plukket i mangroveskogen. Han solgte oss dessuten en rundtur på øya med bilen sin påfølgende dag. "Thank you - you are giving me business - man"
Rundtur på øya Carriacou med Simon som guide. Bilen var ikke speielt ny eller spesielt rengjort for gjester - men det ble en trivelig tur likevel. Vi fikk se små landsbyer, se mye fin natur og høre om hva folk levde av og tenkte om i sin hverdag på øya.
Utsikt over Hillsborrough og Carriacou.
Ettersom ferskvarer som egg, frukt og grønt ikke er å få kjøpt på butikkene kjøpes dette langs veien i de mange markedene og bodene. Utvilsomt lokale varer.
Der det er mange båter for anker er det også mange norske båter. I Tyrrel Bay lå også Harry Z, Dina fra Os og Aries samtidig som oss. Vi gikk til innkjøp av levende lobster og stelte i stand til grilling på stranda. Hummeren deles levende i to (med riktig teknikk skal den normalt sett dø av første stikket).
Lobsterne grilles påsmurt hvitløksmarinade i 10 - 15 minutter.
Gummibåter er praktiske strandstoler på beach-party.
Skiltet på den lokale politistasjonen .oser av autoritet.
Hillsborrough, hovedstedet på øya Carriacou, er en sjarmerende by med mange butikker og barer - og lite turister. De fleste oppsøker stedet for å innklarere/utklarere fra Grenada da dette er det første/siste stedet man kan gjøre dette før man kommer fra/til Saint Vincent.
Vi er i skrivende stund ankommet St. George`s, hovedstaden i landet Grenada - helt sør på selve øya Grenada. Her ligger vi i en flott marina som er anlagt inne i en lun vik rett ved den lille byen som hovedstaden ser ut til å være. Herfra skal vi utforske øya de nærmeste dagene. Vi regner med at dette blir vårt sørligste punkt på reisen før vi retter baugen nordover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar